Busmo-Børre

I vår fikk jeg et morsomt illustrasjonsoppdrag. Jeg ble spurt av selveste Busmo-Børre, som jeg traff på en fest, om jeg ville illustrere boka hans «Førivæl’n». Selvsagt tok jeg dette ærefulle oppdraget.

Som sagt så gjort. Børre og jeg etablerte det lille forlaget «Kartongen forlag», Olav Brostrup Muller og Knut Korsæth skrev for og etterord, og nå er denne lille perlen av en bok å finne hos Lillehammers bokhandlere. «Førivæl’n» kan sterkt anbefales som jule- og nyttårsgave.

Elbilforeningens landsmøte til Lillehammer

Hva gjøres for å styrke elektrisk mobilitet i innlandet?

5-7 mai avholder Norsk elbilforening sitt landsmøte på Lillehammer. Mjøsen og omegn elbilforening ser frem til å være vertskap når foreningen, med sine 44 000 medlemmer, avvikler landmøte i vår del av landet.

Tidligere var elbil noe som først og fremst var stort i de største byene. I vår region manglet vi ladeinfrastruktur og bilene hadde kort rekkevidde. Slik er det ikke lenger. Denne sommeren vil en med aller fleste nyere modeller av elbil kunne kjøre over fjellet til Bergen eller Trondheim, med et par hurtigladestopp underveis. Nå popper ladestasjonene opp langs hovedferdselsårene, og det er ingen sak å kjøre utslippsfritt med senkede skuldre, uten frykt for å gå strømtomme. Likevel er det fremdeles en vei å gå for å legge optimalt til rette for elbil i Hedmark og Oppland. Det gjelder både parkering og lading. En viktig del av landsmøtet til Norsk elbilforening blir derfor en paneldebatt der vi har utfordret ordførerne på Hamar, Gjøvik og Lillehammer (Dette såkalte innlandet), til å fortelle om hva DE gjør for å legge til rette for elektrisk mobilitet i sine byer.

Vingnesbrua som gang og sykkelbru

Sommeren 2016 sydet det av liv på Vingnes

At barna på Vingnes kan gå og sykle trygt til skolen er for meg det aller viktigste argumentet for å åpne Vingnesbrua for gående og syklister. Da vi hadde barn på Hammartun skole følte vi at måtte kjøre, av hensyn til sikkerheten. Spesielt om vinteren, med dårlig brøytede fortau. Så i et sikkerhetsperspektiv, folkehelseperspektiv (barn og unge trenger å gå), og i et miljøperspektiv mener jeg det er prinsipielt riktig å forbeholde brua gående og syklende.

Vi ønsker oss trygg skolevei for barna våre, sentrumstilbudene nærmere, og tilrettelegging for miljøvennlig transport over Vingnesbrua. En Vingnesbru uten biltrafikk er trygt, miljøvennlig og fremtidsrettet.

Sommeren 2016 viste oss en vakrere Vingnesbru med barn, voksne, syklister og turgåere i skjønn forening over brua. Turister fikk oppleve en magisk vandring til og fra Skibladner. Prøveordningen ga mersmak.

Om vinteren er utfordringene ekstra store for skolebarna, og andre som skal ferdes over brua. Det smale fortauet er ofte fylt med snø og det er mørkt og glatt. Av sikkerhetshensyn velger derfor det store flertall å kjøre seg selv, barn og unge over brua. Det er lite miljømessig smart å velge bil fremfor bena, og det er i et folkehelseperspektiv definitivt sunnere for både barn og voksne å gå til fots.

Vi hører stadig dette argumentet om at noen ikke vil kjøre 300 meter på E6 fordi de er utrygge i trafikken. Hvis de er utrygge i trafikken bør de definitivt ikke kjøre der barna går til skolen.

Å legge til rette for å gjøre Vingnesbrua til gang og sykkelbru er ikke å stenge brua. Det er å åpne den.

Vingnesbrua

Utsikt fra Vingnesbrua
Utsikt fra Vingnesbrua

Jeg har registrert i GD at det er flere som nå skriver til kommunen og uttaler seg i forbindelse med Vingnesbruas nye status som gang- og sykkelvei. I den forbindelse vil jeg gjerne, som beboer, også få anføre mitt syn:

Jeg bor på Vingnes, og Innrømmer gjerne at jeg synes det er flott med bilfri Vingnesbru. Det betyr trygg skolevei for barna våre og tilrettelegging for miljøvennlig transport. Dette er et viktig og riktig skritt. Trafikken og livet på brua og i Vingnesvika denne sommeren tyder ikke nettopp på at bydelen vår har blitt avskåret. Snarere tvert imot.

Mesnaelva og EUs vanndirektiv

Leder for #Mesnaelva Vel, geitebonde og naturverner Falk synger ut om EUs vanndirektiv i mandagens GD
Leder for #Mesnaelva Vel, geitebonde og naturverner Falk synger ut om EUs vanndirektiv i mandagens GD

I dagens GD spør jeg om ikke EUs vanndirektiv ikke også skal gjelde Mesnaelva? Et strengere regelverk er under implementering, og det kan synes som om det haster å komme igang med det store inngrepet på Krokflø, ikke minst før konsesjonen for denne delen av vassdraget skal behandles på nytt i 2022. EU-direktivet er tatt inn i norsk lov, så det skal følges. Jeg spør i artikkelen om hvorfor dette ikke blir gjort. Direktivet er tydelig på at det skal gjøres en grundig miljøbiologisk utredning av elva. Det er ikke gjort. Likeså må det gjøres en konsekvensutredning av tiltaket. Det er heller ikke gjort. Vanndirektivet sier klart at tiden mellom hver gang myndighetene skal ha revisjon er 6 år. Når ble konsesjonen for Mesnaelva sist revidert? I 1980. Neste gang konsesjonen for Mesnaelva skal revideres er i 2022. Tre eksempler på at direktivet ikke følges.

En grundig biologisk undersøkelse og kartlegging av artsmangfoldet i hele elveløpet mangler. Denne kunnskapen må være grunnlag for videre forvaltning av denne naturperlen. Før Eidsiva kan stikke spaden i jorden må kunnskapsgrunnlaget være på plass. Her er også EUs vanndirektiv tydelig. Fastlegging av miljøtilstanden i vannforekomstene tar utgangspunkt i miljøutfordringene på hvert enkelt sted. I hver vannforekomst skal miljøforholdene kartlegges. Det skal vurderes hva som er avvik i forhold til ”naturtilstand”, og nødvendige miljøforbedrende tiltak skal utredes.

Tiltaket initiert av Eidsiva skal utføres i et politisk vedtatt LNF1-område, altså det strengeste verneområde etter nasjonalpark. Inngrepets innvirkning på biotop og biologisk mangfold i området må gjennomføres før tiltak kan igangsettes. Det må derfor også gjøres en grundig konsekvensutredning av angrepet, både i selve anleggsperioden og i etterkant. Også dette er i tråd med EUs vanndirektiv.

Krokflø er ingen demning, det er en dam. I dag ser vi at Eidsiva bruker de nederste fløene som magasin, og kjører vannstanden opp og ned. Vi har målt variasjon opp til 70 cm. i døgnet på det meste. Tapperegimet skaper erosjon og utvasking, skader terrenget og fyller igjen gytebekker. Selv om dette er påpekt ovenfor Eidsiva og NVE gjentatte ganger. Likevel fortsetter denne uheldige praksisen. Et strengt og tydelig manøvreringsreglement for elva må derfor på plass.

For øvrig burde det kjøres betydelig mer vann fra Kroken, i elveløpet gjennom byen og ned til Mjøsa slik at byen får tilbake den flotte elven som har vært mye av grunnlaget for det vi i dag kjenner som Lillehammer. Den puslete vannføringen vi ser i dag er pinlig, selv for en gammel mann.