#Metoo i lokalpolitikken

Arbeiderpartiets mektige nestleder Trond Giske blir i disse dager beskylt for seksuell trakassering over en lang tidsperiode. Enden på den visa blir nok at han må gå av. Om beskyldningene viser seg å være riktige blir det vanskelig for AP å gå til valg med en nestleder som bærer med seg en slik historikk. Spørsmålet er om han trekker Stenseng og Støre med seg i fallet? Det vil tiden vise.

Lokalpolitikken er ei heller skånet for trakassering og overtramp. Som gruppeleder har jeg opplevd å bli kontaktet av medrepresentanter for å stoppe trakassering. I et tilfelle var det en kvinnelig folkevalgt som over tid ble utsatt for omfattende uønsket «oppmerksomhet» blant annet gjennom tekstmeldinger. Slik jeg da ble forklart dette, var det i et stort omfang, og ble opplevd som svært ubehagelig for kvinnen det gjaldt. Jeg tok da dette straks opp med ordføreren, som tok et møte med den som drev på med dette. Tilbakemeldingen fra ordfører var etter møtet at vedkommende hadde tatt budskapet inn over seg, og lovet bot og bedring. Jeg forsikret meg etter dette, gjennom samtaler med den kvinnelige kommunestyrerepresentanten, om at den uønskede «oppmerksomheten» var avsluttet. Likevel satt jeg igjen med en ubehagelig følelse etter denne hendelsen.

Det finnes garantert mange slike saker i kommunestyrene rundt om i landet, og mye blir helt sikkert ikke tatt tak i. Ofte sukkes det over manglende rekruttering av kvinner til politiske verv, og det er selvsagt ikke slik at kommunestyresalen skal være «A Man’s World». Derfor et fint at historiene nå kommer frem, om det kan medvirke til at det blir enklere for kvinner å delta i politikken. Så får vi heller tåle at noen føler det litt ubehagelig underveis.

Busmo-Børre

I vår fikk jeg et morsomt illustrasjonsoppdrag. Jeg ble spurt av selveste Busmo-Børre, som jeg traff på en fest, om jeg ville illustrere boka hans «Førivæl’n». Selvsagt tok jeg dette ærefulle oppdraget.

Som sagt så gjort. Børre og jeg etablerte det lille forlaget «Kartongen forlag», Olav Brostrup Muller og Knut Korsæth skrev for og etterord, og nå er denne lille perlen av en bok å finne hos Lillehammers bokhandlere. «Førivæl’n» kan sterkt anbefales som jule- og nyttårsgave.

Elbilforeningens landsmøte til Lillehammer

Hva gjøres for å styrke elektrisk mobilitet i innlandet?

5-7 mai avholder Norsk elbilforening sitt landsmøte på Lillehammer. Mjøsen og omegn elbilforening ser frem til å være vertskap når foreningen, med sine 44 000 medlemmer, avvikler landmøte i vår del av landet.

Tidligere var elbil noe som først og fremst var stort i de største byene. I vår region manglet vi ladeinfrastruktur og bilene hadde kort rekkevidde. Slik er det ikke lenger. Denne sommeren vil en med aller fleste nyere modeller av elbil kunne kjøre over fjellet til Bergen eller Trondheim, med et par hurtigladestopp underveis. Nå popper ladestasjonene opp langs hovedferdselsårene, og det er ingen sak å kjøre utslippsfritt med senkede skuldre, uten frykt for å gå strømtomme. Likevel er det fremdeles en vei å gå for å legge optimalt til rette for elbil i Hedmark og Oppland. Det gjelder både parkering og lading. En viktig del av landsmøtet til Norsk elbilforening blir derfor en paneldebatt der vi har utfordret ordførerne på Hamar, Gjøvik og Lillehammer (Dette såkalte innlandet), til å fortelle om hva DE gjør for å legge til rette for elektrisk mobilitet i sine byer.

Vingnesbrua som gang og sykkelbru

Sommeren 2016 sydet det av liv på Vingnes

At barna på Vingnes kan gå og sykle trygt til skolen er for meg det aller viktigste argumentet for å åpne Vingnesbrua for gående og syklister. Da vi hadde barn på Hammartun skole følte vi at måtte kjøre, av hensyn til sikkerheten. Spesielt om vinteren, med dårlig brøytede fortau. Så i et sikkerhetsperspektiv, folkehelseperspektiv (barn og unge trenger å gå), og i et miljøperspektiv mener jeg det er prinsipielt riktig å forbeholde brua gående og syklende.

Vi ønsker oss trygg skolevei for barna våre, sentrumstilbudene nærmere, og tilrettelegging for miljøvennlig transport over Vingnesbrua. En Vingnesbru uten biltrafikk er trygt, miljøvennlig og fremtidsrettet.

Sommeren 2016 viste oss en vakrere Vingnesbru med barn, voksne, syklister og turgåere i skjønn forening over brua. Turister fikk oppleve en magisk vandring til og fra Skibladner. Prøveordningen ga mersmak.

Om vinteren er utfordringene ekstra store for skolebarna, og andre som skal ferdes over brua. Det smale fortauet er ofte fylt med snø og det er mørkt og glatt. Av sikkerhetshensyn velger derfor det store flertall å kjøre seg selv, barn og unge over brua. Det er lite miljømessig smart å velge bil fremfor bena, og det er i et folkehelseperspektiv definitivt sunnere for både barn og voksne å gå til fots.

Vi hører stadig dette argumentet om at noen ikke vil kjøre 300 meter på E6 fordi de er utrygge i trafikken. Hvis de er utrygge i trafikken bør de definitivt ikke kjøre der barna går til skolen.

Å legge til rette for å gjøre Vingnesbrua til gang og sykkelbru er ikke å stenge brua. Det er å åpne den.

Vingnesbrua

Utsikt fra Vingnesbrua
Utsikt fra Vingnesbrua

Jeg har registrert i GD at det er flere som nå skriver til kommunen og uttaler seg i forbindelse med Vingnesbruas nye status som gang- og sykkelvei. I den forbindelse vil jeg gjerne, som beboer, også få anføre mitt syn:

Jeg bor på Vingnes, og Innrømmer gjerne at jeg synes det er flott med bilfri Vingnesbru. Det betyr trygg skolevei for barna våre og tilrettelegging for miljøvennlig transport. Dette er et viktig og riktig skritt. Trafikken og livet på brua og i Vingnesvika denne sommeren tyder ikke nettopp på at bydelen vår har blitt avskåret. Snarere tvert imot.