AP – en miljøversting?, spør Per Enebo i et innlegg i GD 5.mai 2007. Ja, katolsk avlat gjennom Aps satsing på internasjonal kjøp og salg av klimakvoter er ikke nok for miljøtroverdighet, og slett ikke noe ”Jubeldag for klimapolitikken”, slik GD skriver i rød rus etter Aps landsmøte. I et leserinnlegg i GD samme dag velger Lillehammers ordfører Synnøve Brenden Klemtrud å la to herrer ansatt i Lillehammer Kommune redegjøre for kommunens rolle i forhold til utslippene av BHF i Mjøsa. I en annen av byens aviser kan hun fortelle at grunnen til at den politiske ledelsen ikke har tatt tak i forurensingen av Mjøsa, er at Høyre ikke har tatt initiativ til det. ”Hvorfor har de (Høyre) ikke tatt initiativ til dette?”, spør hun.

Som ordfører i byen vår burde Synnøve Brenden Klemetrud selv ta ansvar for egen politikk og ledelse av kommunen, og ikke skyve sine ansatte eller det største opposisjonspartiet, Høyre, foran seg i viktige saker som dette. Høyre tar gjerne ansvar for Lillehammer kommunes politikk, men da må vi først komme i posisjon; Altså først etter valget 2007. Enn så lenge er det Synnøve Brenden Klemetrud som er ordfører, og som følgelig har det politiske ansvaret i Lillehammer.
Når en lekkasje kommunal rørledning bidrar til betydelig forurensing av Mjøsa, og dette foregår over flere år, er dette en alvorlig sak der Ordføreren har det politiske ansvaret. Vi minner om at alarmklokkene ringte første gang i 2003 da Statens Forurensingstilsyn avdekket høye verdier av BHF i Mjøsfisken, og allerede våren 2005 ble det registrert høye konsentrasjoner i kanalen på Strandtorget. Feilen på ledningsnettet ble ikke utbedret før høsten 2006. I denne perioden på fire år burde kommunens politiske ledelse stått på hodet for å finne ut om dette kunne skyldes en feil i eget avløp. I stedet fortsatte utslippene. Verken de to herrene fra kommunen eller Synnøve Brenden Klemtrud svarer på det vi alle lurer på:
-Hvorfor gav ikke Lillehammer kommunes Ordfører i 2003 klar beskjed om straks å gå i gang med å undersøke om lekkasjen kunne skyldes brudd eller avvik i det kommunale avløpsnettet?
-Hvordan kunne kommunens politiske ledelse la det gå hele fire år før dette ble avdekket av SFT, med betydelige utslipp i mellomtiden som resultat?
-Hva gjør kommunen nå for å stramme opp sine rutiner med hensyn til ukontrollerte utslipp gjennom vann og avløp?
Med en slik politisk ledelse har vi ikke noe valg, men må sikre oss at det blir et tydelig nasjonalt ansvar å ta vare på Norges største innsjø. Kommunen klarer ikke å aksle det krevende ansvaret for forvaltningen av Mjøsa, men bør derimot følges tett og kritisk opp av SFT. Om en kommune opptrer ansvarsløst i forhold til utslipp, så går det ut over alle som bor i kommunene og de tre fylkene som sokner til Mjøsa. Fisken er nemlig ikke kjent med kommunegrenser. Det står for mye på spill her.
Etter initiativ fra Oppland og Hedmark Høyre har tidligere miljøvernminister Børge Brende, Stortingsrepresentant Olemic Thommessen og de andre fylkespolitikerne fra Høyre i Akershus og Hedmark, tatt tak denne viktige saken, og vil følge den opp i Stortinget. Mjøsa er en betydelig drikkevannskilde, er rik på fisk og med mange fine badeplasser. I mer en 4000 år har mennesker fisket og spist fisk fra Mjøsa. Vi må tørre å være tydelige når det foregår overgrep av denne typen mot ferskvannsperlen og Norges største innsjø. Fremtiden må sikres mot kortsiktige miljøkriminalitet, og i god konservativ ånd må vi ta vare på naturen slik at den kan bringes videre til barna og barnebarna våre. Vi må ta ansvar.

Dette innlegget ble skrevet Monday, 14th May, 2007 klokken 10:48 og er arkivert i kategori Mjøsa, Trygg by. RSS 2.0 feed for kommentarer til denne artikkelen. Du kan skrive en kommentar, eller lenke til artikkelen fra din nettside.