Kjære Kultursjef

Som mangeårig og ivrig bruker av Kulturhuset Banken, som amatørskuespiller, tilskuer, lokalpolitiker, som tidligere leder av Lillehammer Amatørteater, som kursholder i spikking for barn over hele landet, forfatter, illustratør og generelt over gjennomsnittet kulturinteressert, vil jeg gjerne anføre noen poeng jeg mener er relevante i den pågående diskusjonen om videreutvikling av Kulturhuset Banken.

Den Gamle Kineser klar for Hyrdinnen og Skorsteinsfeieren i Banken

La oss først begynne med selve festsalen. Det er en høytidsstund og en ære å få lov til å spille der, og dermed være en del av en stolt tradisjon som strekker seg tilbake til 1800-tallet og Lillehammer Dramatiske Selskap. Flere har sagt det før meg, men festsalen er en av de fineste teaterscenene i landet. Der er det virkelig inspirerende å få spille. Ikke minst for barn og unge. Ikke kødd med festsalen.

Når det gjelder såkalt Blackboks er det en god ide. Det er åpenbart at kulturskolen trenger bedre lokaler, og bør være med å definere innholdet i et eventuelt nybygg. I tillegg vil bedre øvingsrom / prøvescene for teater være en god ide. Jeg synes imidlertid ikke vi trenger en ny sal. Vi har jo Maihaugsalen, som er rustet opp og velegnet for større forestillinger.

Når dette er sagt bør et eventuelt nybygg åpne for en diskusjon om hva fremtidens kulturskole skal inneholde. Kulturskolen bør, etter min mening røske hodet ut av feleskrinet, og se utover den noe gammeldagse ideen om hva en kulturskole skal drive med. I dag er det med noen få hederlige unntak en musikkskole. Som åpenbare muligheter tenker jeg i første omgang på immateriell kulturarv og spesielt håndverk.

Et nytt og fremtidsrettet bygg vil åpne for nye muligheter, og bør romme både høvelbenker, verktøy og spikkeutstyr, tekstilavdeling også videre. Og et kjøkken der barn og unge kan sylte, safte, lage spekepølse og kål! Min erfaring er nemlig at Lillehammers barn er sulteforet på tradisjonelt, praktisk, håndverk. Som et eksempel på dette blir Ung Husflid på Maihaugen hvert år fulltegnet kjappere enn du kan stave Birken.

Jeg står i den forbindelse gjerne til disposisjon for å dele av mine erfaringer. Frivillige lag og foreninger som f.eks Husflidslaget og Lillehammer Amatørteater vil garantert kunne være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å løfte kulturblikket.

I tillegg måtte jo et skriveverksted for barn og unge være en fin måte å implementere Lillehammers nyslåtte UNESCO-status som litteraturby. Man kunne også sett for seg kunstnerboliger for gjestehåndverkere, forfattere, kulturbærere av forskjellige slag, som også kunne vært brukt i formidlingssammenheng.

Når det gjelder selve utformingen av en slik Black Box er vel det å anse som arkitektmat, men jeg vil dog anbefale å sterkt vurdere en løsning der vi kan utnytte dagens parkeringsareal til Blackboksen og heller gjemme bilene i en kjeller under det nye bygget. Da får vi både beholde det lille grøntanlegget OG vi får et flott torg i midten, som også vil kunne romme nye muligheter.

Kommunens politiske partier har i mange år hatt denne Blackboksen i sine programerklæringer. Men skal man få beveget seg over fra intensjon til handling må vi ha noe meningsfylt å fylle den med. Derfor disse tankene, hr. Kultursjef.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *