Julebudskap mot Datalagringsdirektivet

I julehøytiden kan det i år være grunn til å minne hverandre om hva som kunne skjedd hvis Keiser Augustus hadde fått innført Datalagringsdirektivet og Herodes hadde hatt tilgang. Da hadde julefeiringen hengt i en tynn tråd.
Regjeringens flertall har midt i juleforberedelsene lagt frem et lovforslag som betyr en systematisk lagring av hele Norges datatrafikk. Det er viktig at ikke denne viktige debatten får drukne i ribbefett og julefeiring. Arbeiderpartiet ønsker i tillegg å foreslå et enda strengere direktiv enn direktivet slik det foreligger fra EU, blant annet med tolv måneder lagring av trafikkdata. Med den nye loven pålegges registrering av hvem som ringer til hvem, når samtalen finner sted, hvor samtalen finner sted og hvor lenge samtalen varer. Det samme registreres for SMS, MMS og IP-telefon. For internett lagres IP-adressen, navn og adresse til brukeren av IP-adressen. Tidspunktet for når du logger deg på og når du logger deg av internett lagres. Hva slags internettoppkobling du har og hva slags utstyr du bruker lagres. Det samme blir avsender og mottagers epostadresse og til slutt – når du bruker eposten.
Arbeiderpartiet får ikke flertall for lovforslaget alene. De må ha hjelp av Høyre, som ennå ikke har bestemt seg. Det kan da være grunn til å minne om disse tre gode argumentene mot direktivet:
1. Implementering av DLD betyr en grov krenkelse av borgernes private sfære
2. Land som har implementert DLD kan ikke vise til noen effekt i form av bedre oppklaringsprosent av forbrytelser
3. Å implementere DLD blir dyrt. Prisen anslås til to milliarder kroner. Hvem skal betale for dette? Borgerne, selvsagt.
Om ikke disse tre argumentene skulle være nok, er det grunn til å minne om at et stort flertall av høringssvarene som er kommet inn er negative til direktivet. Her er noen som bør veie tungt:
• Barneombudet er negative til direktivet
• Datatilsynet er negative til direktivet.
• I sitt høringssvar mener Forsvarsdepartementet at direktivet utgjør en sikkerhetsrisiko, og frykter at den massive informasjonen som vil ligge lagret om hele Norges befolkning skal komme på gale hender.

EUs eget datatilsyn kaller direktivet “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”. I Romania har Høyesterett nylig dømt direktivet til å være i strid med landets grunnlov – og der vet de litt om overvåking.
Høyremannen Georg Apenes skrev i en kronikk mot innføringen av datalagringsdirektivet at ”Frihet er det som ligger igjen på tallerkenen din når staten har forsynt seg”. Med regjeringens forslag til implementering av datalagringsdirektivet er det ingen grunn til å invitere Knut Storberget hjem til jul. Vi sier i stedet et klart nei til direktivet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.