Gi barna en kniv før ipaden tar dem

Jeg følte meg som en rockestjerne da jeg for noen år siden var invitert til Prinsdalen Skole i Oslo for å demonstrere og snakke om spikking for elvene i fjerde klasse. Jeg opplevde elever som var så sulteforet på håndverk at de sloss om spon og flis for å ta med seg hjem etter spikkeshowet. Da Ask i fjerde klasse svingte knepperten for å hjelpe meg med kløyvingen av en knagg, ropte 60 elever taktfast Ask! Ask! Ask! Mens han slo taktfast med knepperten på øksa.

Jeg har reist Norge rundt med kniver, plaster og øks for å holde kurs og workshops for barn og voksne i mer enn 20 år. Om sommeren er jeg Robin Hood en uke hvert år på Maihaugen i forbindelse med Norges Husflidslags barnekurs Ung Husflid. Der spikker vi pil og bue, har skytekonkurranse, lager fiskestang, fisker ørret, bygger og overnatter i gapahuk.  Jeg merker hver gang hvordan en ny generasjon er sulteforet på håndverk og på å skape noe med egne hender. Da jeg var gutt hadde vi en sløydsal på skolen. Der hentet jeg energi og inspirasjon. Jeg gledet meg til å ha sløyd hele uka. I dag har sløydsalene på mange skoler blitt til datarom. De seks såkalte basisfagene, norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og historie, er alle teoretiske fag. Som om ikke dette var nok står det i lærerplanverket at opplæringen skal være preget av fem grunnleggende ferdigheter som det skal legges spesiell vekt på i opplæringen i alle fag. Eleven skal kunne:

1) uttrykke seg muntlig

2) lese

3) uttrykke seg skriftlig

4) regne

5) bruke digitale verktøy.

Alt dette er selvsagt viktig kunnskap. Men vi har altså stelt oss slik at både pensum og metode prioriterer opp teoretisk kunnskap, og følgelig klassifiserer praktisk kunnskap og håndverk ned, som noe mindre viktig. Alle snakker om at håndverkets status skal løftes. Da må vi også tørre gjøre noe med dette i praksis.

Håndverket må styrkes i skolen, slik at elever med anlegg for praktiske fag får anledning til å ta sine evner i bruk tidlig. En god begynnelse ville være å oppgradere praktisk håndverk til basisfag i grunnskolen. Slik kan håndverkets status må løftes slik at elevene ser at dette er noe å kunne, og noe å være stolt av, og noe som er viktig.

Vi mennesker er ulike, og har våre styrker på ulike områder. De som har sin styrke innenfor de praktisk utøvende fagene må også få anledning til å utvikle sine ferdigheter. Følelsen av å mestre er en viktig læringsstrategi som også kommer andre fag til gode. Forøvrig er det min mening at alle mennesker trenger å utvikle sin praktiske, tredimensjonale forståelse gjennom praktisk håndverk. De grunnleggende ferdighetene og den tredimensjonale forståelsen som bygges på sløydsalen eller ute i skogen med spikkekniven, avgjørende for at en fremtidig arkitekt eller ingeniør bedre kan forstå material, rom, tredimensjonalitet og form. Skal man bygge gode hus, er det ikke nok å beherske et avansert tegneprogram på PCen.

I grunnskolen har praktisk håndverk et stort potensial. Ikke nødvendigvis fordi vi trenger flere håndverkere, men som sløydpioneren Otto Salomon beskrev det så godt for mer enn 100 år siden, for den formative effekten håndverk har på barn:

Meningen er ikke å utdanne snekkere, men å utvikle barns mentale, moralske og fysiske krefter. Og sløyd er det mest effektive instrumentet som til nå er utviklet for å sikre denne utviklingen.

Det finnes også en masse forskning som viser hvordan håndverk og interaksjon med natur har en helende effekt.  En som har forsket på dette er Dr. Aric Sigman som tidligere har arbeidet ved Ruskin Mill Trust i England, Dr, Sigman refererer til en evaluering av effektene av 49 etter skole og helgeaktiviteter hvor forskere har sammenlignet læringsmiljøeffekten ved å sammenligne grønne friluftsaktiviteter med innendørs innstilling. The American Journal of Public Health studien viser blant annet at eksponering mot natur for barn med ADHD reduserer symptomene betydelig.

Sigman viser også til hvordan bruken av håndverk kan være et kraftig terapeutisk verktøy også ved andre stadier i livet:

Håntverksbaserte aktiviteter har blitt brukt klinisk for å forbedre kognitiv funksjon og perifere symptomer hos pasienter med mild til moderat senil demens av Alzenheimer-typen.

Jeg skal ikke påstå at en alltid kan spikke seg frisk, men at det kan dempe ADHD-symptomer og bedre livskvaliteten, er jeg overbevist om.

La oss derfor lytte til de sterke signalene fra Ludvigsen-utvalget og til rapporten fra Utdanningsdirektoratet om Små og verneverdige fag og immateriell kulturarv. La oss lytte til Salomon og Sigman, og ikke minst: La oss lytte til barna som er sulteforet på praktisk håndverk. Og lytt gjerne til en som har spikket med barn i mer enn 20 år:

-Innfør praktisk håndverk som basisfag i grunnskolen!

2 kommentarer til «Gi barna en kniv før ipaden tar dem»

  1. Så flott. Jeg jobbet på Prinsdal skole i 10 år og hadde noen ganger med min svigerfar som var sagmester av yrke . Vi spikket og lagde seljefløyter.
    Alle mine barnebarn har fått kniver .
    Vi har uteskole og tar med spikkekniver her jeg jobber i Ås også.
    Gamle håndverk må taes vare på i disse datatider.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.