Vi bor nede ved Mjøsa, og pÃ¥ bildet ser dere Haakon og jeg ute i bÃ¥ten vÃ¥r og fisker utenfor huset der vi bor (Det hvite i bakgrunnen). En ting som bekymrer meg veldig er at fisken i Mjøsa inneholder sÃ¥ mye gift. Etter hva jeg har skjønt ligger mye av disse giftstoffene og tungmetallene i slammet pÃ¥ bunnen fordi de er sÃ¥ tunge, og sÃ¥ fÃ¥r fisken det i seg nÃ¥r den beiter. Det mÃ¥ da være mulig Ã¥ fÃ¥ suget dette giftige slammet opp? Jeg lover, som politiker, Ã¥ arbeide for at vi igjen skal fÃ¥ ren fisk i Mjøsa, slik at Haakon, jeg og andre Lillehamringer, kan spise mjøsfisk sÃ¥ ofte vi vil. Eller fÃ¥r, da….
Dette innlegget ble skrevet Tuesday, 23rd January, 2007 klokken 19:06 og er arkivert i kategori En enda bedre by. RSS 2.0 feed for kommentarer til denne artikkelen. Du kan skrive en kommentar, eller lenke til artikkelen fra din nettside.
Jeg trodde ikke det var fisk igjen i Mjøsa. I hvert fall ikke til deg. Der du ferdes virker de fleste vann fiskeløse. Kanskje du skulle gå til valg på at alle skal få fisk. Eller blir det for sosialdemokratisk?
Jassågitt?
Legger ut et bilde av en røver jeg tok pÃ¥ wobbler rett utenfor huset vÃ¥rt. 4,2 kg. Den ligger pÃ¥ “om Eivind Falk”.
Interessant med ønsket om å suge opp det giftige slammet. Men er det høyttenking uten å ha vurdert hva dette innebærer?
Jeg regner med at en ansvarlig Høyrepolitiker har undersøkt om dette er mulig – og fÃ¥tt et kostnadsoverslag. BÃ¥de volumet og arealet til Mjøsa er imponerende. Det er grunn til Ã¥ tro at mye av giften, f.eks. fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk, er spredt utover store deler av Norges største innsjø. Vil ikke et rimelig krav være at forurenserne betaler for at andre rydder opp etter dem?
Som bruker av Mjøsa er dette viktig for meg. Her bader vi, drar på båttur, og her fisker vi. Jeg skulle gitt mye for ren fisk i Mjøsa.
Før en kan gjøre et kostnadsoverslag må en lokalisere omfanget. Det er riktig at Mjøsa er stor, men tungmetallene vil sannsynligvis være i bunnsegmentet nær forurensningskilden, og neppe spredt jevnt utover hele Mjøsa. Når det gjelder kilden til forurensingen kjenner man ikke til hvem eller hvilke som er synderne. Det er derfor galt å henge ut enkeltbedrifter slik du antyder i forhold til GU.
Imidlertid er jeg helt enig med deg i prinsippet om at forurenserne betaler for ryddejobben.
Hei
Vi som driver næring i byen vår er minst like opptatt av en ren Mjøsa som alle andre. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik as er miljøsertifisert og driver innenfor de regler som Statens Forurensingstilsyn fastsetter, og har gjort det i mange år.
Gudbrandsdalens Uldvarefabrik as ble i 2004 utpekt som en av synderne når man fant bromerte flammehemmere (bromerte flammehemmere er ikke tungmetaller) i Mjøsa, men etter flere år med tester og undersøkelser i regi av SFT har man ikke klart å identifisere at GU var kilden til forurensingen.
Faktum er at bromerte flammehemmere (BF) brukes i mange produkter i hverdagen, f eks er TV, radioapparater og annet som inneholder elektroniske kretskort gjort brannsikre med dette stoffet. Vi vet ikke hvorfor konsentrasjonen av BF er høyere i nordenden av Mjøsa enn lenger sør, men vi vet at både Strandtorget og fotballløkkene nord for kjøpesenteret er anlagt på gamle søppelfyllinger. GUs prosessvann sendes til kommunens renseanlegg og renses der.
GU håper selvsagt at Mjøsa forblir en trygg fiskeplass.
Med vennlig hilsen
Rune C Vamråk, GU