Det er viktig at alle de politiske partiene tar stilling til hovedspørsmålene og sorterer personlige, subjektive holdninger i høringsrunden og i pressen fra de politiske holdninger som rommer fellesskapets interesser.

En viktig erkjennelse er at byen er truet i 10-årsperspektivet: Siste befolkningsprognoser signaliserer befolkningsnedgang. Og Lillehammer må konkurrere om fremtidens yrker, næringer, bosettinger.
Nye generasjoner vil bo i urban by, de bor gjerne ved kysten og i nærheten av storbyene.

Det er viktig at Høyre og partiene i saken fanger opp interessentene i byutviklingen som ikke bare representerer de nåværende borgere, det etablerte, voksne og seniore Lillehammer 2008, de som bor i mor og fars gamle villa, men også tolker ungdommens interesser, de som etter utdanning fremover måtte ønske å bli boende i byen, de som gjerne vil flytte hit istedenfor til Sandnes, Oppegård, Ranheim eller Åsane. Og at Lillehammer også er et valg for dem som mest ønsker seg til StHanshaugen, Lerkendal, Torgalmenningen.

Høyres og partienes debatt og standpunkt må favne fremtidens bosettingsønsker som de kan forutsies og som de allerede uttrykkes blant dagens unge. Lillehammer by og sentrum kan ikke forbli en sorts rimelig stor landsby. Sikring av byen som bosettingsalternativ for kommende generasjoner forutsetter vilje til modernitet og urbanisering.

I partienes behandling må slik også ungdommen høres. De må få si sitt. Og politikerne må tolke fremtidige generasjoners lyster. Byens seniore etablissement 2008
må ikke alene få sperre for fremtidige generasjoners interesser omkring by, mondernitet, på basis av forståelig, men subjektiv personlig nostalgia.

Slik er den pågående høringsprosess god. Men langtfra nok. Fremtiden, ungdommen må høres.