Under tittelen ”Datatrøbbel i Høyre” forsøker OA i sin leder 22.04.10 å gjøre en fjær til fem høns. Det spekuleres i om det skal brukes partipisk og at Høyre vil kjøpe seg tid gjennom å utsette en realitetsbehandling av spørsmålet om Norge skal implementere EUs datalagringsdirektiv på landsmøtet. I Høyre har vi ikke tradisjon for å bruke pisk. Vi har heller ikke tradisjon for å feie viktige debatter under teppet. Det er derfor viktig å understreke at det vil være delegatene på Høyres landsmøte som avgjør hvilke saker som skal realitetsbehandles der. Dette gjelder definitivt også spørsmålet om Norge skal implementere datalagringsdirektivet. Hvis flertallet på Høyres landsmøte føler at vi har hentet inn nok kunnskap og vil ta debatten og et standpunkt; da gjør Høyres landsmøte det.

(les artikkel)

Forsvaret tar oppgaven sin alvorlig og uttaler seg skeptiske til datalagringsdirektivet i sitt høringssvar. Da kan det være grunn til å lytte:

“Slik informasjon har et stort potensial for misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres. Fra vårt ståsted vil det være meget bekymringsfull hvis noen uautorisert får tilgang til disse dataene, og analyserer de, slik at bevegelsesmønster og rutiner blir beslutningstakere eller andre nøkkelpersoner blir kartlagt”

Du finner hele høringssvaret fra det Forsvarsdepartementet her

Debatten om EUs datalagringsdirektiv handler ikke om et ja eller nei til EU, eller om svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet. Det er også dette debatten bør handle om. Tirsdag 16. februar 2010 ble Nei til Datalagringsdirektivet Oppland stiftet på Biri. Fordi dette handler om våre grunnleggende rettigheter som norske borgere er hele den politiske skalaen representert i styringsgruppen her i Oppland, fra svorne EU-tilhengere i Høyre til EØS-motstandere i Rødt.

Datalagringsdirektivet går i korte trekk ut på at all trafikkdata fra mobiltelefoni, IP-telefoni, internettilgang og e-post skal lagres fra minst seks måneder til maksimalt 24 måneder, for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Dette er med andre ord en udifferensiert og omfattende overvåking, der det ikke skilles mellom mistenkte og andre. Direktivet gjør alle til mistenkte. Uskyldige borgere, som ikke foretar seg noe som helst ulovlig, blir ansett for å være potensielle forbrytere. Dermed snur man opp ned på prinsippet om at enhver skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist.

(les artikkel)

Skal Høyre være en garantist for Ap, eller en garantist for rettsstaten? Dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet og det er dette debatten bør handle om. Når høyrekjempen og Datatilsynets leder Georg Apenes kaller EUs datalagringsdirektiv for et «totalitært svermeri» er det grunn til å lytte.

Russland gikk fredag 8.august 2008 til et tungt militært angrep på Georgia. Georgia er en suveren, demokratisk stat som etter Sovjets fall i 1989 har søkt å utvikle seg i vestlig retning. Denne prosessen har kontinuerlig blitt motarbeidet av Russland, både militært og økonomisk. Det mest groteske eksempelet var den russiskstøttede etniske rensingen i Georgias provins Abkhazia i 1991/92 der etniske georgiere ble myrdet eller drevet på flukt fra i eget land. Georgia var på denne tiden svekket militært og økonomisk, og klarte ikke å klarte ikke stoppe overgrepene. Georgia fikk over 200 000 internflyktninger som enda ikke har kunnet vende hjem. Den russiskstøttede etnisk rensingen av georgiere i eget land endte opp med en dårlig avtale for Georgia, der nettopp russerne fikk i oppgave å lede de fredsbevarende styrkene i Abkhazia. Dette viste seg å være innledningen til et nytt mareritt for landet.

I årene etter 1992 har Russland kontinuerlig arbeidet for å destabilisere det skjøre demokratiet i Georgia. Militære grenseprovokasjoner og drap har vært russernes oppskrift, og oppgaven som fredsbevarende styrke i Abkhaziaprovinsen har de grovt utnyttet i egne nasjonale interesser, blant annet ved å utstede russiske pass til ikke-etniske georgiere i provinsen. I tillegg kommer rent militære provokasjoner som da russiske styrker i april i år skjøt ned et georgisk fly over Georgia. Russerne nektet først for ugjerningen, men videobevis av nedskytningen og en FN-rapport som konkluderte med at Russland sto bak, satte punktum for spekulasjonene.

Georgia har arbeidet iherdig for å bli tatt opp som medlem av NATO, men frykten blant mange av medlemslandene for å provosere Russland har vært for sterk. Norge har også vært blant landene som har blokkert for et Georgisk NATO-medlemskap slik at de ikke har fått den internasjonale beskyttelsen de har ønsket seg.

Overfallet på Georgia vil føre med seg store humanitære lidelser, og det allerede rapportert om et stort antall sivile drepte. Russerne har i stor skala bombet sivile mål over hele Georgia, blant annet boligblokker i byen Gori. Sivilbefolkningen utsettes for enorme lidelser og et stort antall mennesker er igjen på flukt.

Det er viktig at det internasjonale samfunnet ikke tolerer overgrep som dette. Russland må forstå demonstrativ maktbruk og konflikt svekker landets stilling internasjonalt. Vi må derfor forvente at den norske regjeringen tør å være tydelig i fordømmelsen av de russiske overgrepene mot Georgia.

Det er ikke minst grunn for Norge å være på vakt. Den russiske bjørnen sover ikke lenger, men viser tvert om en sterk vilje til rå maktutøvelse i forhold til en fri og selvstendig stat. ”Russlands angrep i Georgia viser at forestillingen om at Norge ikke har noen trusler på noen kanter er ufattelig naiv, det er ufattelig dårlig” Sier Kåre Willoch i Dagbladet 10.august 2008. I denne sammenheng kan det også være berettiget grunn til bekymring i forhold til den nedbyggingen av vårt eget forsvar vi har sett de siste årene. Dagens norske styrke på 5000 mann er blant annet en konsekvens av et endret fiendebilde etter murens fall 1989. Russlands militære angrep på Georgia bør dermed også være en forsvarspolitisk vekker fra naive forestillinger her til lands.