Ny giv i Oppland Høyre

Oppland Høyre avholdt sitt årsmøte denne helgen. Av alle steder, på Hamar. Vei og bane var heite temaer under møtet. I tillegg til en uttalelse om et mulig nytt sykehus i regionen. Det såkalte Mjøssykehuset ligger så langt frem i tid at det mest interessante nå er å diskutere hvordan tjenester og faglig utvikling ved sykehusene på Lillehammer og i Gjøvik best kan ivaretas. Veien frem til et eventuelt nytt storsykehus er nemlig lang. Minst 15-25 år. Dermed er ivaretaelse av bygningsmasse, teknologi og fagmiljøer helt sentralt Og så valgte vi ny ledelse for Oppland Høyre. Det nye arbeidsutvalget består av denne spreke gjengen:
Lars Elsrud (leder)
Harald Westby (organisatorisk nestleder)
Svein Håvar Korshavn (Politisk nestleder)
Hanne Velure
Eivind Falk

Julebudskap mot Datalagringsdirektivet

I julehøytiden kan det i år være grunn til å minne hverandre om hva som kunne skjedd hvis Keiser Augustus hadde fått innført Datalagringsdirektivet og Herodes hadde hatt tilgang. Da hadde julefeiringen hengt i en tynn tråd.
Regjeringens flertall har midt i juleforberedelsene lagt frem et lovforslag som betyr en systematisk lagring av hele Norges datatrafikk. Det er viktig at ikke denne viktige debatten får drukne i ribbefett og julefeiring. Arbeiderpartiet ønsker i tillegg å foreslå et enda strengere direktiv enn direktivet slik det foreligger fra EU, blant annet med tolv måneder lagring av trafikkdata. Med den nye loven pålegges registrering av hvem som ringer til hvem, når samtalen finner sted, hvor samtalen finner sted og hvor lenge samtalen varer. Det samme registreres for SMS, MMS og IP-telefon. For internett lagres IP-adressen, navn og adresse til brukeren av IP-adressen. Tidspunktet for når du logger deg på og når du logger deg av internett lagres. Hva slags internettoppkobling du har og hva slags utstyr du bruker lagres. Det samme blir avsender og mottagers epostadresse og til slutt – når du bruker eposten.
Arbeiderpartiet får ikke flertall for lovforslaget alene. De må ha hjelp av Høyre, som ennå ikke har bestemt seg. Det kan da være grunn til å minne om disse tre gode argumentene mot direktivet:
1. Implementering av DLD betyr en grov krenkelse av borgernes private sfære
2. Land som har implementert DLD kan ikke vise til noen effekt i form av bedre oppklaringsprosent av forbrytelser
3. Å implementere DLD blir dyrt. Prisen anslås til to milliarder kroner. Hvem skal betale for dette? Borgerne, selvsagt.
Om ikke disse tre argumentene skulle være nok, er det grunn til å minne om at et stort flertall av høringssvarene som er kommet inn er negative til direktivet. Her er noen som bør veie tungt:
• Barneombudet er negative til direktivet
• Datatilsynet er negative til direktivet.
• I sitt høringssvar mener Forsvarsdepartementet at direktivet utgjør en sikkerhetsrisiko, og frykter at den massive informasjonen som vil ligge lagret om hele Norges befolkning skal komme på gale hender.

EUs eget datatilsyn kaller direktivet “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”. I Romania har Høyesterett nylig dømt direktivet til å være i strid med landets grunnlov – og der vet de litt om overvåking.
Høyremannen Georg Apenes skrev i en kronikk mot innføringen av datalagringsdirektivet at ”Frihet er det som ligger igjen på tallerkenen din når staten har forsynt seg”. Med regjeringens forslag til implementering av datalagringsdirektivet er det ingen grunn til å invitere Knut Storberget hjem til jul. Vi sier i stedet et klart nei til direktivet.

Høyres resolusjon om personvern

Det store spørsmålet var egentlig om vi fikk anledning til å diskutere datalagringsdirektivet på Høyres Landsmøte. Høyres ledelse valgte etterhvert klokt nok å lytte til kravet fra medlemmer, lokalforeninger og fylkeslag. Datalagringsdirektivet kom opp som sak i partiets høyeste organ, Landsmøtet. Voksent at partiledelsen lyttet til medlemmene, og tok debatten om datalagringsdirektivet på landsmøtet. Det var en seier for Oppland Høyre som var det første fylkeslaget i Høyre som sa nei til direktivet.

Jeg synes videre at det ble en svært god debatt. Høyre er sannsynligvis det partiet som har behandlet denne saken grundigst. Av to grunner: For det første på grunn av vår sterke ideologiske forankring og konservative ryggmargsreflekser. For det andre fordi vi BÅDE er lov-og-orden-partiet, OG er partiet som ved siden av Venstre er den enkelte borgers beskytter mot overgrep fra storsamfunnet. At KRIPOS og Forsvarsdepartementet konkluderer forskjellig om DLD illusterer at dette ville kunne være en vanskelig sak for Høyre. Det var under debatten lenge uvisshet om utfallet, helt til Erna Solberg vippet tvilerne over på partiledelsens side med et svært godt innlegg.

108 delegater sa klart nei til DLD. 175 støttet resolusjonen som er sterkt kritisk, og som understreker nødvendigheten av å styrke personvernet. Selv om jeg aller helst hadde ønsket meg et klart nei til direktivet, går den vedtatte resolusjonen så langt i sin kritikk at det blir svært vanskelig for Høyres stortingsgruppe å si ja etter dette.

For ikke å si umulig.

Datalagringsdirektivet

Eivind Falk-4
Kjære Landsmøte

Oppland Høyres årsmøte sa som det første fylkesårsmøtet i Høyre et klart nei til implementeringen av EUs datalagringsdirektiv. Det er vi stolte av. Vi mener at Landsmøtet har et godt nok grunnlag for å ta en beslutning på nåværende tidspunkt. I forbindelse med høringen som har vært gjennomført har 56 av 72 høringssvar uttalt seg negativt til å implementere direktivet. Her er noen som bør veie tungt:

• Barneombudet
• Datatilsynet.
• I sitt høringssvar mener Forsvarsdepartementet mener at direktivet utgjør en sikkerhetsrisiko og frykter at den massive informasjonen som vil ligge lagret om hele Norges befolkning skal komme på gale hender.
• EUs eget datatilsyn kaller direktivet “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”.
• I Romania har for øvrig Høyesterett nylig dømt direktivet til å være i strid med landets grunnlov.

I Romania vet de litt om overvåking.

Det er verdt å merke seg er at ingen av EU-landene som har implementert direktivet faktisk kan vise at det avverget en eneste terroraksjon, eller vært avgjørende for oppklaring av alvorlig kriminalitet

Datalagringsdirektivet åpner for er en udifferensiert og omfattende overvåking, der det ikke skilles mellom mistenkte og andre. Dette snur opp ned på prinsippet om at enhver skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist.

I Høyre har vi en ryggmargsrefleks som slår ut når personvernet og den enkelte borger utsettes for overgrep fra storsamfunnet. I Høyres landsmøtevedtatte program står det ”Høyre vil stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.”

Georg Apenes skrev i en klok kronikk for noen uker siden: Frihet er det som ligger igjen på tallerkenen din når staten har forsynt seg.

Da er det ikke tid for å åpne vinduet for å rope inn Helga Pedersen til middag.

Høyre bør istedenfor si et klart og tydelig nei til datalagringsdirektivet