Strict Standards: Static function Automattic\Jetpack\My_Jetpack\Product::get_name() should not be abstract in /var/www/falkeredet.no/public_html/eivind/blogg/wp-content/plugins/jetpack/jetpack_vendor/automattic/jetpack-my-jetpack/src/products/class-product.php on line 140

Strict Standards: Static function Automattic\Jetpack\My_Jetpack\Product::get_title() should not be abstract in /var/www/falkeredet.no/public_html/eivind/blogg/wp-content/plugins/jetpack/jetpack_vendor/automattic/jetpack-my-jetpack/src/products/class-product.php on line 147

Strict Standards: Static function Automattic\Jetpack\My_Jetpack\Product::get_description() should not be abstract in /var/www/falkeredet.no/public_html/eivind/blogg/wp-content/plugins/jetpack/jetpack_vendor/automattic/jetpack-my-jetpack/src/products/class-product.php on line 154

Strict Standards: Static function Automattic\Jetpack\My_Jetpack\Product::get_long_description() should not be abstract in /var/www/falkeredet.no/public_html/eivind/blogg/wp-content/plugins/jetpack/jetpack_vendor/automattic/jetpack-my-jetpack/src/products/class-product.php on line 161

Strict Standards: Static function Automattic\Jetpack\My_Jetpack\Product::get_features() should not be abstract in /var/www/falkeredet.no/public_html/eivind/blogg/wp-content/plugins/jetpack/jetpack_vendor/automattic/jetpack-my-jetpack/src/products/class-product.php on line 168

Strict Standards: Static function Automattic\Jetpack\My_Jetpack\Product::get_pricing_for_ui() should not be abstract in /var/www/falkeredet.no/public_html/eivind/blogg/wp-content/plugins/jetpack/jetpack_vendor/automattic/jetpack-my-jetpack/src/products/class-product.php on line 175

Strict Standards: Static function Automattic\Jetpack\My_Jetpack\Product::get_manage_url() should not be abstract in /var/www/falkeredet.no/public_html/eivind/blogg/wp-content/plugins/jetpack/jetpack_vendor/automattic/jetpack-my-jetpack/src/products/class-product.php on line 182
Trygg by – Side 3 – Eivinds blogg

Nå må Ordføreren svare

fisketur-haakonmeg.jpg

AP – en miljøversting?, spør Per Enebo i et innlegg i GD 5.mai 2007. Ja, katolsk avlat gjennom Aps satsing på internasjonal kjøp og salg av klimakvoter er ikke nok for miljøtroverdighet, og slett ikke noe ”Jubeldag for klimapolitikken”, slik GD skriver i rød rus etter Aps landsmøte. I et leserinnlegg i GD samme dag velger Lillehammers ordfører Synnøve Brenden Klemtrud å la to herrer ansatt i Lillehammer Kommune redegjøre for kommunens rolle i forhold til utslippene av BHF i Mjøsa. I en annen av byens aviser kan hun fortelle at grunnen til at den politiske ledelsen ikke har tatt tak i forurensingen av Mjøsa, er at Høyre ikke har tatt initiativ til det. ”Hvorfor har de (Høyre) ikke tatt initiativ til dette?”, spør hun.

Som ordfører i byen vår burde Synnøve Brenden Klemetrud selv ta ansvar for egen politikk og ledelse av kommunen, og ikke skyve sine ansatte eller det største opposisjonspartiet, Høyre, foran seg i viktige saker som dette. Høyre tar gjerne ansvar for Lillehammer kommunes politikk, men da må vi først komme i posisjon; Altså først etter valget 2007. Enn så lenge er det Synnøve Brenden Klemetrud som er ordfører, og som følgelig har det politiske ansvaret i Lillehammer.
Når en lekkasje kommunal rørledning bidrar til betydelig forurensing av Mjøsa, og dette foregår over flere år, er dette en alvorlig sak der Ordføreren har det politiske ansvaret. Vi minner om at alarmklokkene ringte første gang i 2003 da Statens Forurensingstilsyn avdekket høye verdier av BHF i Mjøsfisken, og allerede våren 2005 ble det registrert høye konsentrasjoner i kanalen på Strandtorget. Feilen på ledningsnettet ble ikke utbedret før høsten 2006. I denne perioden på fire år burde kommunens politiske ledelse stått på hodet for å finne ut om dette kunne skyldes en feil i eget avløp. I stedet fortsatte utslippene. Verken de to herrene fra kommunen eller Synnøve Brenden Klemtrud svarer på det vi alle lurer på:
-Hvorfor gav ikke Lillehammer kommunes Ordfører i 2003 klar beskjed om straks å gå i gang med å undersøke om lekkasjen kunne skyldes brudd eller avvik i det kommunale avløpsnettet?
-Hvordan kunne kommunens politiske ledelse la det gå hele fire år før dette ble avdekket av SFT, med betydelige utslipp i mellomtiden som resultat?
-Hva gjør kommunen nå for å stramme opp sine rutiner med hensyn til ukontrollerte utslipp gjennom vann og avløp?
Med en slik politisk ledelse har vi ikke noe valg, men må sikre oss at det blir et tydelig nasjonalt ansvar å ta vare på Norges største innsjø. Kommunen klarer ikke å aksle det krevende ansvaret for forvaltningen av Mjøsa, men bør derimot følges tett og kritisk opp av SFT. Om en kommune opptrer ansvarsløst i forhold til utslipp, så går det ut over alle som bor i kommunene og de tre fylkene som sokner til Mjøsa. Fisken er nemlig ikke kjent med kommunegrenser. Det står for mye på spill her.
Etter initiativ fra Oppland og Hedmark Høyre har tidligere miljøvernminister Børge Brende, Stortingsrepresentant Olemic Thommessen og de andre fylkespolitikerne fra Høyre i Akershus og Hedmark, tatt tak denne viktige saken, og vil følge den opp i Stortinget. Mjøsa er en betydelig drikkevannskilde, er rik på fisk og med mange fine badeplasser. I mer en 4000 år har mennesker fisket og spist fisk fra Mjøsa. Vi må tørre å være tydelige når det foregår overgrep av denne typen mot ferskvannsperlen og Norges største innsjø. Fremtiden må sikres mot kortsiktige miljøkriminalitet, og i god konservativ ånd må vi ta vare på naturen slik at den kan bringes videre til barna og barnebarna våre. Vi må ta ansvar.

Miljøsynderen Lillehammer kommune

fisketur-haakonmeg.jpgVi har gjennom de siste årene sett hvordan en av hjørnesteinsbedriftene i byen vår har fått all skyld for de høye forekomstene av brommerte flammehemmere (BHF) i Mjøsa. Nå viser det seg at fabrikken forbilledlig har fulgt retningslinjene fra SFT og miljømyndigheter. I stedet tyder alt nå på at det er Lillehammer kommune som har sviktet i denne saken i sin forvaltning av de offentlige rørledningene.

Høyre støtter prinsippet om at forurenser skal betale for rensing. I dette tilfellet må kommunen ta ansvar for å rydde opp. De har tatt seg betalt for å håndtere utslipp, og ikke kvalitetssikret godt nok.

Det har selvsagt vært mest behagelig for den politiske ledelsen i kommunen at næringslivet har fått skylden i pressen, i stedet for å sjekke om årsaken kunne ligge i det kommunale ledningsnettet. Konsekvensen er fryktelig for Mjøsa, og viser tydelig at Lillehammers politiske ledelse ikke tar vårt felles miljø på alvor.

Lokal miljøpolitikk er viktig fordi det handler om vår felles arv, og retten til fortsatt å kunne ta med seg barna og barnebarna på fisketur.

Atomkraftverk? Hallo?

atom1.jpg
I det siste har dukket opp et kraftig hallelujah-kor for at Norge skal utvikle atomreaktorer basert på bruk av thorium. Først var det Fremskrittspartiet som frontet saken sterkest, men etterhvert har flere sluttet seg til. Nå sist også Arbeiderpartiet i Oppland. I Arbeiderpartiet har aldri miljøspørsmålene stått særlig sterkt, men det overrasket meg likevel en smule at de skulle hoppe på thorium-bølgen så ukritisk

-Det vil ta minst 20 år å utvikle teknologien som skal til for den første prototypen. Deretter vil det ta minst 20 år for å få den første reaktoren i drift.
-Det vil produseres radioaktivt avfall som må håndteres i 1000 år. Er det gaven vi ønsker å gi våre etterkommere?
-Forskningsprosjektet har en anslagsvis kostnad på rundt 5 milliarder kroner for å utvikle teknologien.
-I forhold til CO2-utslipp vil dette ikke ha noen effekt. Fullskala-anlegg for fangst og lagring av CO2 (CSS) er snart en realitet, og vil være ferdig lenge før kraftsosialismens våte drømmer om atomkraftverk er en realitet.

I tilfellet atomkraft føles det godt å være konservativ.

Det er den bergenske professoren Egil Lillestøl, ved Universitet der i norges mest regnfulle by, som sterkest har tatt til orde for at Norge må ta initiativet til finansiering, prosjektering og bygging av en prototype av en akseleratordrevet thoriumreaktor. En slik reaktor bruker en partikkelakselerator for å omdanne thorium til uran, som brukes som brensel i reaktoren. De totale kostnadene til et slikt prosjekt anslås til i overkant av formidable 500 millioner euro (!) Denne reaktortypen befinner seg foreløpig kun på planleggingsstadiet. Atomfysikeren Nils Bøhmer skriver på Bellonas hjemmesider:

«Selv om thoriumreaktorene produserer mindre langlivet radioaktivt avfall, produserer de likevel avfall som må håndteres i 1.000 år. Etter mer enn 50 år med atomkraft, er det fremdeles ingen land i verden i dag som har et deponi for langlivet radioaktivt avfall. Selv i Norge har vi ingen fullgod løsning for våre relativt små mengder med radioaktivt avfall, verken på kort eller lang sikt»

Vi skal altså lagre radioaktivt avfall i 1.000 år. Avfall som vi i dag ikke mestrer å lagre godt nok, selv i de små mengdene vi produserer i dag. Dette bør gi rom for sunn skepsis. Håndtering av radioaktivt materiale er en betydelig utfordring, og vår nære historie har vært brolagt med problemer og store og små uhell i så henseende. Er dette en gave vi ønsker å gi våre etterkommere?

Det er også verd å merke seg at det ellers så atomvennlige Institutt for Energiteknikk (IFE) har vist en heller lunken interesse for thoriumreaktorer. Selv optimisten Egil Lillestøl, regner med at det vil ta minst 20 år å utvikle teknologien. Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer sier det slik:

«For å løse klimaproblemet trenger vi løsninger som kan tas i bruk i alle land. Fornybar energi, mer effektiv bruk av energi og CO2-håndtering ved bruk av fossil energi er slike løsninger. Ifølge professor Lillestøl vil den første prototypen for thorium være klar først om cirka 20 år, og først etter dette kan vi snakke om en storskala-implementering. Med den klimasituasjonen verden står overfor, har vi ikke tid til å vente – det haster. Prototyper for CCS (fangst og lagring av CO2) er i ferd med å bli bygget nå, og fullskala-implementering vil være en realitet lenge før de første prototypene for thorium er på plass».

Jeg er med andre ord konservativt skeptisk til å satse på atomkraft i Norge, men lytter selvsagt til andres tanker om temaet. Hva mener du?

E6: Hvad Dælen nøler I efter?

i-bilen.jpg Da vi åpnet GD 16.02.07 kunne vi lese det igjen. Hovedferdselsåren gjennom Gudbrandsdalen hadde igjen krevet liv. Denne vinteren har ulykkene på europaveien stått i kø, og vår tålmodighet er nå slutt. Høyre arbeider for tryggere lokalsamfunn, og vi vil ikke lenger sitte med hjertet i halsen når venner, familie og arbeidskollegaer skal ferdes på veiene våre. E6 er i en forfatning langt under det en bør kunne kreve av en europavei og hovedferdselsåre. En kraftig oppgradering er helt nødvendig slik at vi kan ferdes trygt.

I arbeidet vårt med å utarbeide Lillehammer Høyres program foran kommunevalget 2007 har vi bla. hatt en fruktbar dialog med næringslivet i byen vår, og de vi har snakket med er temmelig samstemte: Utbedring av E6 er en svært viktig sak for å bedre handel, turist og industribyen Lillehammers rammebetingelser for å drive næring. Vi tror det er fornuftig å lytte til budskapet fra næringslivet, og på innbyggerne i distriktet vårt. De som ferdes på veiene våre daglig vet hva dette gjelder. Denne vinteren har det vært daglig avisstoff om ulykker langs E6., enten det er trailere som har kjørt av veien, eller kollisjoner med store personskader og ulykker som har krevet liv. Slik vil vi ikke ha det. Lillehammer Høyre vil arbeide for at utbedringen av E6 prioriteres nå.

Vi sier som Tordenskiold: Hva Dælen nøler I efter?