VERDIGHET: Frelsesarmeen startet i oktober 2007 opp et prosjekt for rusmisbrukere på Lillehammer. Dette prosjektet kalles “Jobben” og går i korthet ut på at rusmisbrukere får anledning til å gjøre et skikkelig dagsverk mot betaling.
De kommer om morgenen, skriver en dagskontrakt, og blir så sendt ut på forskjellige typer samfunnsnyttig arbeid; Måke taket til gamle damer, male kommunale toaletter som har blitt tagget ned, sette istand barnehagebord osv. Til nå har dette kun vært finansiert av Frelsesarmeen, men de ønsker kommunen med på laget for å få til en videreføring. Jeg fikk lov til å være med en dag sammen med gutta på “Jobben”, og skal fronte dette viktige tiltaket i forbindelse med behandling av økonomi og strategiplan i formannskapet 24.06.08. Dette må vi finne rom for å bli med på. Sjekk reportasje “Jobben” gir:
-Verdighet for byens borgere.
-Det skaper mindre kriminalitet
-Vi får løst viktige samfunnsoppgaver
-Det kan få yngre misbrukere inn på rett kjøl.
Rikspolitisk har vi vært vitne til det ene løftebruddet fra de rødgrønne etter det andre. Dette har tydeligvis appellert til våre egne rødgrønne på Lillehammer. I kommunevalgkampen i høst lovet ordfører Synnøve Brenden Klemetrud at eiendomsskatten ikke skulle settes opp. Jeg hadde med hånden på hjertet trodd at det skulle ta lenger tid før dette løftet ble brutt enn 6 måneder, men lenger tid gikk det altså ikke.
Torsdag 27.03.08 vedtok SP, AP og SV i kommunestyret likevel å øke eiendomsskatten for utleieboliger ved å fjerne bunnfradraget på 550 000 kroner. Dette betyr at de som nå må betale mest eiendomsskatt til syvende og sist er de som har minst. De som må leie, enten fordi de er studenter eller fordi de enda ikke har råd til å kjøpe sin egen bolig, får svi. Pussig at man må være sosialist for å vedta noe så usosialt.
Sjekk Byavis.no’s artikkel
Vi minner om at alarmklokkene ringte første gang i 2003 da Statens Forurensingstilsyn avdekket høye verdier av BHF i Mjøsfisken, og allerede våren 2005 ble det registrert høye konsentrasjoner i kanalen på Strandtorget. Feilen på ledningsnettet ble ikke utbedret før høsten 2006. I denne perioden på fire år burde kommunens politiske ledelse stått på hodet for å finne ut om dette kunne skyldes en feil i eget avløp. I stedet fortsatte utslippene.
-Hvorfor gav ikke Lillehammer kommunes Ordfører i 2003 klar beskjed om straks å gå i gang med å undersøke om lekkasjen kunne skyldes brudd eller avvik i det kommunale avløpsnettet?
-Hvordan kunne kommunens politiske ledelse la det gå hele fire år før dette ble avdekket av SFT, med betydelige utslipp i mellomtiden som resultat?
-Hva gjør kommunen nå for å stramme opp sine rutiner med hensyn til ukontrollerte utslipp gjennom vann og avløp?
Vi har gjennom de siste årene sett hvordan en av hjørnesteinsbedriftene i byen vår har fått all skyld for de høye forekomstene av brommerte flammehemmere (BHF) i Mjøsa. Nå viser det seg at fabrikken forbilledlig har fulgt retningslinjene fra SFT og miljømyndigheter. I stedet tyder alt nå på at det er Lillehammer kommune som har sviktet i denne saken i sin forvaltning av de offentlige rørledningene.
Høyre støtter prinsippet om at forurenser skal betale for rensing. I dette tilfellet må kommunen ta ansvar for å rydde opp. De har tatt seg betalt for å håndtere utslipp, og ikke kvalitetssikret godt nok.
Det har selvsagt vært mest behagelig for den politiske ledelsen i kommunen at næringslivet har fått skylden i pressen, i stedet for å sjekke om årsaken kunne ligge i det kommunale ledningsnettet. Konsekvensen er fryktelig for Mjøsa, og viser tydelig at Lillehammers politiske ledelse ikke tar vårt felles miljø på alvor.
Lokal miljøpolitikk er viktig fordi det handler om vår felles arv, og retten til fortsatt å kunne ta med seg barna og barnebarna på fisketur.