Rikspolitisk har vi vært vitne til det ene løftebruddet fra de rødgrønne etter det andre. Dette har tydeligvis appellert til våre egne rødgrønne på Lillehammer. I kommunevalgkampen i høst lovet ordfører Synnøve Brenden Klemetrud at eiendomsskatten ikke skulle settes opp. Jeg hadde med hånden på hjertet trodd at det skulle ta lenger tid før dette løftet ble brutt enn 6 måneder, men lenger tid gikk det altså ikke.
Torsdag 27.03.08 vedtok SP, AP og SV i kommunestyret likevel å øke eiendomsskatten for utleieboliger ved å fjerne bunnfradraget på 550 000 kroner. Dette betyr at de som nå må betale mest eiendomsskatt til syvende og sist er de som har minst. De som må leie, enten fordi de er studenter eller fordi de enda ikke har råd til å kjøpe sin egen bolig, får svi. Pussig at man må være sosialist for å vedta noe så usosialt.
Sjekk Byavis.no’s artikkel
Vi minner om at alarmklokkene ringte første gang i 2003 da Statens Forurensingstilsyn avdekket høye verdier av BHF i Mjøsfisken, og allerede våren 2005 ble det registrert høye konsentrasjoner i kanalen på Strandtorget. Feilen på ledningsnettet ble ikke utbedret før høsten 2006. I denne perioden på fire år burde kommunens politiske ledelse stått på hodet for å finne ut om dette kunne skyldes en feil i eget avløp. I stedet fortsatte utslippene.
-Hvorfor gav ikke Lillehammer kommunes Ordfører i 2003 klar beskjed om straks å gå i gang med å undersøke om lekkasjen kunne skyldes brudd eller avvik i det kommunale avløpsnettet?
-Hvordan kunne kommunens politiske ledelse la det gå hele fire år før dette ble avdekket av SFT, med betydelige utslipp i mellomtiden som resultat?
-Hva gjør kommunen nå for å stramme opp sine rutiner med hensyn til ukontrollerte utslipp gjennom vann og avløp?
Vi har gjennom de siste årene sett hvordan en av hjørnesteinsbedriftene i byen vår har fått all skyld for de høye forekomstene av brommerte flammehemmere (BHF) i Mjøsa. Nå viser det seg at fabrikken forbilledlig har fulgt retningslinjene fra SFT og miljømyndigheter. I stedet tyder alt nå på at det er Lillehammer kommune som har sviktet i denne saken i sin forvaltning av de offentlige rørledningene.
Høyre støtter prinsippet om at forurenser skal betale for rensing. I dette tilfellet må kommunen ta ansvar for å rydde opp. De har tatt seg betalt for å håndtere utslipp, og ikke kvalitetssikret godt nok.
Det har selvsagt vært mest behagelig for den politiske ledelsen i kommunen at næringslivet har fått skylden i pressen, i stedet for å sjekke om årsaken kunne ligge i det kommunale ledningsnettet. Konsekvensen er fryktelig for Mjøsa, og viser tydelig at Lillehammers politiske ledelse ikke tar vårt felles miljø på alvor.
Lokal miljøpolitikk er viktig fordi det handler om vår felles arv, og retten til fortsatt å kunne ta med seg barna og barnebarna på fisketur.
I det siste har dukket opp et kraftig hallelujah-kor for at Norge skal utvikle atomreaktorer basert på bruk av thorium. Først var det Fremskrittspartiet som frontet saken sterkest, men etterhvert har flere sluttet seg til. Nå sist også Arbeiderpartiet i Oppland. I Arbeiderpartiet har aldri miljøspørsmålene stått særlig sterkt, men det overrasket meg likevel en smule at de skulle hoppe på thorium-bølgen så ukritisk
-Det vil ta minst 20 år å utvikle teknologien som skal til for den første prototypen. Deretter vil det ta minst 20 år for å få den første reaktoren i drift.
-Det vil produseres radioaktivt avfall som må håndteres i 1000 år. Er det gaven vi ønsker å gi våre etterkommere?
-Forskningsprosjektet har en anslagsvis kostnad på rundt 5 milliarder kroner for å utvikle teknologien.
-I forhold til CO2-utslipp vil dette ikke ha noen effekt. Fullskala-anlegg for fangst og lagring av CO2 (CSS) er snart en realitet, og vil være ferdig lenge før kraftsosialismens våte drømmer om et atomkraftverk er en realitet.
I tilfellet atomkraft føles det godt å være konservativ.
Da vi åpnet GD 16.02.07 kunne vi lese det igjen. Hovedferdselsåren gjennom Gudbrandsdalen hadde igjen krevet liv. Denne vinteren har ulykkene på europaveien stått i kø, og vår tålmodighet er nå slutt. Høyre arbeider for tryggere lokalsamfunn, og vi vil ikke lenger sitte med hjertet i halsen når venner, familie og arbeidskollegaer skal ferdes på veiene våre. E6 er i en forfatning langt under det en bør kunne kreve av en europavei og hovedferdselsåre. En kraftig oppgradering er helt nødvendig slik at vi kan ferdes trygt.
I arbeidet vårt med å utarbeide Lillehammer Høyres program foran kommunevalget 2007 har vi bla. hatt en fruktbar dialog med næringslivet i byen vår, og de vi har snakket med er temmelig samstemte: Utbedring av E6 er en svært viktig sak for å bedre handel, turist og industribyen Lillehammers rammebetingelser for å drive næring. Vi tror det er fornuftig å lytte til budskapet fra næringslivet, og på innbyggerne i distriktet vårt. De som ferdes på veiene våre daglig vet hva dette gjelder. Denne vinteren har det vært daglig avisstoff om ulykker langs E6., enten det er trailere som har kjørt av veien, eller kollisjoner med store personskader og ulykker som har krevet liv. Slik vil vi ikke ha det. Lillehammer Høyre vil arbeide for at utbedringen av E6 prioriteres nå.
Vi sier som Tordenskiold: Hva Dælen nøler I efter?