Interpellasjon til kommunestyret 21.02.13: Det er ingen skam å snu!

Partiene Høyre og Venstre har begge et sterkt ønske om å utvikle Lillehammer som en miljøvennlig by generelt, og som sykkelby spesielt. Derfor støtter vi fullt opp om sykkelbyprosjektet, som er et viktig tiltak med hensyn til bedre sikkerhet, helse og miljø for byens innbyggere og besøkende. Vi mener allikevel at kommunestyret må vedta å reversere denne delen av tiltaket der Storgata høsten 2013 ble gjort enveiskjørt for å lage sykkeltrase.
Saken ble ikke behandlet grundig nok politisk og det ble heller ikke utarbeidet noen konsekvensanalyse i samarbeid med handelsnæringen i forkant. I slike tiltak som kan påvirke næringslivets rammevilkår må en trå varsomt og være grundigere med konsekvensutredninger før tiltakene iverksettes. Sentrum er spesielt sårbar i dagens handelsstruktur, hvor handelsnæringen i sentrum har mange utfordringer. Vi kan ikke akseptere en situasjon der næringslivet spesielt nord i byen utilsiktet skal påføres betydelig dårligere rammevilkår og risikere negative økonomiske utsikter, dessuten viser det seg at tiltaket også påvirker negativt den øvrige handelen i sentrum. Vi må lytte til, og ta vare på det næringslivet vi har her i byen. Det er ikke bra verken for miljøet eller byen å gjøre det vanskeligere å handle i sentrum, og slik saken nå synes vil dette faktisk heller ikke være positivt for sykkelbyprosjektet generelt.
Et levende og livskraftig sentrum er et viktig bidrag til en miljøvennlig by. Da må vi unngå tiltak som stikker kjepper i hjulene for handelsnæringen. Som politikere er det viktig at vi ser helheten. Ofte kan et spesielt hensyn, som i dette tilfelle sykkelbyprosjektet, få utilsiktede konsekvenser, i dette tilfellet at næringslivet nord i byen mister omsetning og dermed livsgrunnlaget. Da må vi ta grep omgående. Det er alt for lang tid å vente i to år.
Det er ingen skam å snu, og vi kan ikke risikere å miste mer av næringslivet vårt i sentrum.
Forslag til vedtak
1. Rådmannen reverserer tiltaket med enveiskjøring i Storgata med øyeblikkelig virkning.
2. Rådmannen gjennomfører en evaluering av tiltaket, herunder også:
• Konsekvensanalyse i samarbeid med handelsnæringen, og at fagutvalg for samfunnsutvikling involveres i å synliggjøre alternative løsninger og traseer hvor handelsnæringens interesser ivaretas.
• Konklusjonen og forslag til tiltak legges deretter fram for kommunestyret til endelig behandling.

Hvorfor peker de rødgrønne på Biri?

I GD fredag 18.05.12 prøver varaordfører Per Presterud så godt han kan å tåkelegge at flertallskonstellasjonen AP/SP/SV/R peker på Biri som lokasjon for et eventuelt nytt storsykehus. I vedtaket til de rødgrønne fra formannskapet heter det ” ….vil Lillehammer kommune gå inn for et sentralsykehus ved Mjøsbrua, fortrinnsvis ved Biri”. Hvorfor et nytt eventuelt mjøssykehus skal lokaliseres på Biri eller ”ved Mjøsbrua” unngår Presterud nonchalant å svare på. Hvorfor ønsker de rødgrønne partiene å avskrive Lillehammer sykehus som et fremtidig storsykehus for mjøsregionen?

Høyre mener det er uklokt å legge denne typen begrensninger og preferanser for det utredningsarbeidet som nå skal gjøres. Vi ønsker derfor både en utredning der vi både ser på et mulig felles Mjøssykehus og der vi utreder en videreføring av dagens nettverksmodell. Som det mest komplette sykehuset i regionen bør Lillehammer Sykehus kunne aksle rollen som et fremtidig storsykehus for Mjøsregionen. Det bør være pasientens beste som legges til grunn for den avgjørelsen som skal tas til slutt. Kvalitet og kompetanse må bygge videre på de gode fagmiiljøene vi har i dag.

Det som er farlig med de rødgrønne partienes uttalte Biri-preferanse på dette tidspunktet er imidlertid signalet det gir om at Lillehammer politiske ledelse velger seg Biri eller Mjøsbrua som lokasjon for et eventuelt storsykehus. Formuleringen ” …vil Lillehammer kommune gå inn for at det utredes et sentralsykehus ved Mjøsbrua –fortrinnsvis på Biri.” kan ikke tolkes på andre måter. Her gir posisjonen et signal som kan bidra til å hindre investeringer teknisk og personalmessig ved Lillehammer Sykehus. Det kan vise seg å være avgjørende for fremtidig plassering av et felles storsykehus. Vi må derfor passe oss så ikke Lillehammer Sykehus ”blir satt på vent”.

Hvis politikerne i Lillehammer nå velger å peke på Biri som lokasjon for et felles Mjøssykehus, kan de neppe regne med at andre politikere i Hedmark og Oppland skal peke på Lillehammer. Lillehammers rødgrønne flertall og Per Presterud nå tenke seg om en gang til før vi gir et slikt signal på vegne av Lillehammer kommune. Det er ingen skam å snu. I dette tilfellet er det helt nødvendig.

Politiet må styrkes II

I innlegget til Statssekretær Terje Moland Pedersen, Langt mellom handling og ord i Høyre, 17.09.10 der han svarer på mitt avisinnlegg Politiet må styrkes nevner han ikke situasjon ved Sør Gudbrandsdal politikammer og i Oppland med ett eneste ord. Det kan virke som han ikke vil ta alvoret i situasjonen inn over seg. Saken er at politidistriktet vårt tvinges til å kutte 2,3 millioner fra nå og ut året. Dette gjør distriktet vårt ekstra sårbart mot kriminalitet, og at utrykningsterskelen legges enda høyere.

Moland Pedersen gjør ikke ett eneste forsøk på å sammenligne regjeringens og Høyres politibudsjetter. Ikke så rart egentlig, ettersom Høyre bevilger mer penger både i posisjon (2001-2005) og i opposisjon (2005-2010).

I forhold til opptak til Politihøgskolen har AP ikke ett eneste år foreslått flere plasser enn Høyre. Regjeringens problem er at de ikke bevilger penger til å ansette de som i dag utdanner seg til politi.

Når det gjelder ansatte i politiet har Moland Pedersen helt rett! Høyre HAR en plan for 2000 flere politimenn innen 2015. Dette vil kreve tøffe politiske prioriteringer, som Høyre er villige til å gjøre. Resultatet av regjeringens politikk er at politiet nå kutter i bemanningen og folks trygghetsfølelse er truet.

Statsekretær Moland Pedersen sier videre i sitt innlegg at når det er forskjell på det du sier og det gjør, er det det du gjør som teller. Og det er jo nettopp det som er saken. Når den rødgrønne regjeringens politikk svekker bemanningen ved Sør-Gudbrandsdal politikammer slik at de ikke kan rykke ut, da er det det som teller. Kan Moland Pedersen avkrefte påstandene i siste utgave av Politiforum om at landets politidistrikt må kutte 200 stillinger innen utgangen av 2010?

Politiet må styrkes

I GD mandag 06.09.10 kan vi lese at politidistriktet Lillehammer, Øyer og Gausdal tvinges til å kutte 2,3 millioner fra nå og ut året. Dette gjør distriktet vårt ekstra sårbart mot kriminalitet, og at utrykningsterskelen legges enda høyere.
Høyre har foreslått høyere bevilgninger til politiet hvert eneste år. I år har vi foreslått 200 millioner mer til politiet enn regjeringen. Høyre utarbeider i disse dager en plan mot kriminalitet med Høyres løsninger for en bedre og mer effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Et av tiltakene er en økning med ca 2000 politifolk innen 2015.
Et annet tiltak er en gjennomgang av hva som må regnes som nedre kritisk grense for politibemanning i hvert politidistrikt. Saken i Gd er en svært god illustrasjon der det ganske riktig pekes på at 1 politimann på jobb ikke er nok om noe alvorlig skulle inntreffe.
Høyre arbeider for et styrket politi, hurtigere behandling i domstolene, bedre forebyggende tiltak og et sikrere ettervern. Samtidig sliter politi- og lensmannsetaten med for liten bemanning og for små budsjetter til operativ drift etter fem år med rød-grønn regjering.
Høyres mål er at alle skal kunne føle seg trygge både hjemme og ute. Det viktigste virkemiddelet er en kraftfull og nødvendig opptrapping av politistyrken.

Pinlig ansvarsfraskrivelse

Da ordfører Synnøve Brenden ble orientert om underslaget i Teknisk Drift i desember 2009 valgte hun i samråd med rådmannen å sende saken over til kontrollutvalget. Det må være lov å spørre om hvorfor. Dette dreier seg om et underslag av offentlige midler av et ukjent omfang over lengere tid. Det eneste rette hadde vært at leder tok ansvar, anmeldte saken, suspenderte de involverte og orienterte de ansatte og de folkevalgte. På den måten kunne saken vært ryddet opp på en ordentlig måte i forhold til de ansatte i kommunen. Istedet sitter publikum igjen med inntrykket av en kommune som forsøker å feie store problemer under teppet. Det er ikke fair i forhold til kommunens ansatte, og ordførers tillit i de politiske miljøet har fått seg en knekk.
Kontrollutvalget kunne gjerne fått saken parallelt, men da for å vurdere dagens regelverk og retningslinjer for avhending av kommunale eiendeler i lys av denne saken. Kontrollutvalget hadde da heller ikke ressurser eller kompetanse til å etterforske en så kompleks sak. Det blir derfor ekstra pinlig når ordføreren og andre i AP forsøker å skyve skylden over på kontrollutvalget.