Elektrisk skifte i innlandet?

Greetings from landsmøtet til @elbilforeningen 2018 #elbil #elbilforeningenlm18

Andelen og nybilsalget av elbil er merkelig nok lavere i Hedmark og Oppland enn i resten av landet. I våre fylker var det ved årsskiftet en elbilandel på 1,7%, mot for eksempel Hordaland der hele 9,2% av bilparken er elbiler.

HVORFOR ER DET SLIK?

En viktig grunn for å kjøre elbil er gjerne at man er opptatt av miljø- og klima, men økonomi og komfort er også gode grunner for å velge elektrisk mobilitet. En elbil koster rundt 1-2 kroner pr. mil i drivstoffkostnader. Da er det ekstra hyggelig å lese kontoutskriften hver måned.

SÅ HVORFOR KJØRER DA IKKE FLERE I VÅR REGION EL-BIL?

Elbilen er spesielt godt egnet for vinterklimaet Innlandet. Den starter enkelt i kulda. Overgangen fra en dieselbil med en motor full av bevegelige deler til en elbil er en teknologisk månelanding i Hedmark og Oppland. Dette er noe av bakgrunnen for at en bilverkstedeier i HA 11.april meldte at «Om trenden med elbil fortsetter vil behovet for verksteder halveres i fremtiden». Det er rett og slett mindre tull med elbil. Her er det også betydelige summer å spare.

ER VI REDDE FOR Å TENKE NYTT?

Elbilene gjør jobben med å kutte utslippene. Dersom alle biler som selges er elektriske i 2025 vil den totale andelen elbiler utgjøre omtrent 40 prosent. Med en million elbiler kutter Norge to millioner tonn CO2 i året. Valget vi gjør når vi velger elbil fremfor en fossilbil, er vårt alles bidrag til det grønne skiftet. Vårt fremste forskningsmiljø på området, Transportøkonomisk institutt, er klare på at en overgang til elbil er den mest effektive måten å kutte klimautslippene på. Elbilen er klimapolitikkens lavthengende frukt!

VIKTIG Å TENKE KLIMA OGSÅ I VÅR REGION

Mjøsen og omegn elbilforening vil samarbeide med kommunene i vår region om et løft for å få fart på elmotoren i Innlandet, og vi er allerede i dialog med flere kommuner om gode tiltak og tilrettelegging for lademuligheter. Elbilforeningen vil hjelpe kommunene i en felles dugnad for å nå klimamålene. Mjøsen og omegn elbilforening har en ambisjon om at innlandet skal bli Norges ledende elbil-region og lede an i det grønne skiftet. For fremtiden er elektrisk!

Bilavgifter på Høyres landsmøte 2018

I skrivende stund diskuteres bilavgifter på Høyres landsmøte. Jeg er ikke der, men kjenner at det klør litt akkurat nå, for her skulle jeg gjerne vært med. Før jeg går inn på selve saken kan det være greit å ha lest hva som står i Høyres program:

Som de fleste er kjent med ble det lagt gale opplysninger til grunn for beregning av utslipp i forbindelse med typegodkjenning av importerte biler. Dette har ført til at forurensende biler har fått en lavere avgift enn regelverket skulle tilsi og at staten har tapt 9 milliarder i inntekter. Derfor har avgiftene på forurensende biler i snitt gått ned fra 150 000 kroner til 90 000 kroner de siste årene.

Forslaget fra regjeringen er derfor ikke annet enn en korreksjon som retter opp differansen mellom typegodkjenningstall og virkelige tall for utslipp. I tillegg er vedtaket i tråd med Høyres partiprogram.

Skal Norge nå målsettingen om å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 slik Stortinget har vedtatt, må vi tørre å ta noen grep for å vri transportsektoren i en mer miljø- og klimavennlig retning. Da må et minimum være at avgifter på nye biler baserer seg på virkelige utslippstall.

Skal vi få til et virkelig grønt skifte, må avgiftene dessuten økes gradvis slik Høyre har slått fast i sitt partiprogram. For et konservativt parti som Høyre handler denne saken nettopp om det som er kjernen i konservatismen, nemlig å forandre for å bevare.

Jeg ønsker Høyres landsmøte en god debatt!

Mesnaelva og EUs vanndirektiv

Leder for #Mesnaelva Vel, geitebonde og naturverner Falk synger ut om EUs vanndirektiv i mandagens GD
Leder for #Mesnaelva Vel, geitebonde og naturverner Falk synger ut om EUs vanndirektiv i mandagens GD

I dagens GD spør jeg om ikke EUs vanndirektiv ikke også skal gjelde Mesnaelva? Et strengere regelverk er under implementering, og det kan synes som om det haster å komme igang med det store inngrepet på Krokflø, ikke minst før konsesjonen for denne delen av vassdraget skal behandles på nytt i 2022. EU-direktivet er tatt inn i norsk lov, så det skal følges. Jeg spør i artikkelen om hvorfor dette ikke blir gjort. Direktivet er tydelig på at det skal gjøres en grundig miljøbiologisk utredning av elva. Det er ikke gjort. Likeså må det gjøres en konsekvensutredning av tiltaket. Det er heller ikke gjort. Vanndirektivet sier klart at tiden mellom hver gang myndighetene skal ha revisjon er 6 år. Når ble konsesjonen for Mesnaelva sist revidert? I 1980. Neste gang konsesjonen for Mesnaelva skal revideres er i 2022. Tre eksempler på at direktivet ikke følges.

En grundig biologisk undersøkelse og kartlegging av artsmangfoldet i hele elveløpet mangler. Denne kunnskapen må være grunnlag for videre forvaltning av denne naturperlen. Før Eidsiva kan stikke spaden i jorden må kunnskapsgrunnlaget være på plass. Her er også EUs vanndirektiv tydelig. Fastlegging av miljøtilstanden i vannforekomstene tar utgangspunkt i miljøutfordringene på hvert enkelt sted. I hver vannforekomst skal miljøforholdene kartlegges. Det skal vurderes hva som er avvik i forhold til ”naturtilstand”, og nødvendige miljøforbedrende tiltak skal utredes.

Tiltaket initiert av Eidsiva skal utføres i et politisk vedtatt LNF1-område, altså det strengeste verneområde etter nasjonalpark. Inngrepets innvirkning på biotop og biologisk mangfold i området må gjennomføres før tiltak kan igangsettes. Det må derfor også gjøres en grundig konsekvensutredning av angrepet, både i selve anleggsperioden og i etterkant. Også dette er i tråd med EUs vanndirektiv.

Krokflø er ingen demning, det er en dam. I dag ser vi at Eidsiva bruker de nederste fløene som magasin, og kjører vannstanden opp og ned. Vi har målt variasjon opp til 70 cm. i døgnet på det meste. Tapperegimet skaper erosjon og utvasking, skader terrenget og fyller igjen gytebekker. Selv om dette er påpekt ovenfor Eidsiva og NVE gjentatte ganger. Likevel fortsetter denne uheldige praksisen. Et strengt og tydelig manøvreringsreglement for elva må derfor på plass.

For øvrig burde det kjøres betydelig mer vann fra Kroken, i elveløpet gjennom byen og ned til Mjøsa slik at byen får tilbake den flotte elven som har vært mye av grunnlaget for det vi i dag kjenner som Lillehammer. Den puslete vannføringen vi ser i dag er pinlig, selv for en gammel mann.

Mesnaelva er en perle vi må ta vare på

Fra Mesnaelva
Fra Mesnaelva

Lillehammer Høyre vil verne om Mesnaelvas unike natur. Vi mener det vil være uansvarlig å sette i gang store inngrep uten at miljøkonsekvensene er tilstrekkelig utredet, og saken er grundig behandlet.

NVE og Eidsiva har nå ute på høring et forslag om bygging av ny inntaksdam ved Kroken / Krokflø. Forslaget innebærer store og vesentlige inngrep i terrenget. Dette er Lillehammers viktigste friluftsområde som benyttes i stor utstrekning av organisasjoner som speiderne, 4H, kameraklubben, Turistforeningen, idrettslagene og Barnas Turlag. I tillegg er Kroken et populært utfartssted for turgåere, barnefamilier, eldre pensjonister, og er tilrettelagt for handicappede. Det er derfor svært viktig at disse gis god anledning til å uttale seg. Det samme gjelder grunneierne i området, som må involveres i planleggingen.
Området er definert av Lillehammer kommune som LNF1-område; noe som er nivået etter nasjonalpark på verneskalaen og sier noe om viktigheten av området for kommunen og krav til kommunen ift forvaltning. Vi vet for lite om status dyreliv, plante- og fugleliv i dag, om hva som blir konsekvensene av en utbygging på kort og lang sikt. De miljømessige konsekvensene av inngrepet er ikke tilstrekkelig utredet. Jeg mener det vil være uansvarlig å igangsette et så stort inngrep uten at konsekvensene for denne unike biotopen er blitt grundig utredet. Det videre arbeidet må hvile disse prinsippene:
1. Detaljplanene både for midlertidig og permanent løsning legges fram for planutvalget og kommunestyret på Lillehammer til endelig politisk behandling.
2. Lillehammer kommune må be NVE og Eidsiva om å oppdatere underlagsmaterialet med hensyn til friluftsliv, miljø og biologisk mangfold. Oppdatert materiell på dette legges fram til politisk behandling sammen med planene. I dag mangler det en vurdering av miljøkonsekvensene ved tiltaket.
3. Rådmannen, i samarbeid med Eidsiva Energi, må sørge for at det legges opp til bred informasjon og medvirkning underveis i dette arbeidet.
4. Oppstart av arbeidet med ny fyllingsdam utsettes til etter grundig politisk behandling.
5. Gjennomføringen av detaljplanen for ny fyllingsdam må ut på offentlig høring der brukere, organisasjoner og innbyggere får mulighet til å avgi uttalelse.
Slik saken står nå er ingen tjent med at det gjøres et hastevedtak. Her vil det eneste riktige være å bruke den nødvendige tid, i samspill med brukerne av området, for å sikre at inngrepet i vår felles naturperle, blir mest mulig skånsomt.

La Mesnaelva Leve!

Tegning forslag av ny dam

NVE og Eidsiva har nå ute på høring et forslag om bygging av ny inntaksdam ved Kroken / Krokflø. Forslaget innebærer store og vesentlige inngrep i terrenget. Dette er Lillehammers viktigste friluftsområde som benyttes i stor utstrekning av organisasjoner som speiderne, 4H, kameraklubben, Turistforeningen, idrettslagene og Barnas Turlag. I tillegg er Kroken et populært utfartssted for turgåere, barnefamilier, eldre pensjonister, og er tilrettelagt for handicappede. Det er derfor svært viktig at disse gis god anledning til å uttale seg. Det samme gjelder grunneierne i området, som må involveres i planleggingen.
Området er definert av Lillehammer kommune som LNF1-område; noe som er nivået etter nasjonalpark på verneskalaen og sier noe om viktigheten av området for kommunen og krav til kommunen ift forvaltning. Vi vet for lite om status dyreliv, plante- og fugleliv i dag, om hva som blir konsekvensene av en utbygging på kort og lang sikt. De miljømessige konsekvensene av inngrepet er ikke tilstrekkelig utredet. Jeg mener det vil være uansvarlig å igangsette et så stort inngrep uten at konsekvensene for denne unike biotopen er blitt grundig utredet. Det videre arbeidet må hvile disse prinsippene:
1. Detaljplanene både for midlertidig og permanent løsning legges fram for planutvalget og kommunestyret på Lillehammer til endelig politisk behandling.
2. Lillehammer kommune må be NVE og Eidsiva om å oppdatere underlagsmaterialet med hensyn til friluftsliv, miljø og biologisk mangfold. Oppdatert materiell på dette legges fram til politisk behandling sammen med planene.
3. Rådmannen, i samarbeid med Eidsiva Energi, må sørge for at det legges opp til bred informasjon og medvirkning underveis i dette arbeidet.
4. Oppstart av arbeidet med ny fyllingsdam utsettes til etter politisk behandling.
5. Gjennomføringen av detaljplanen for ny fyllingsdam må ut på offentlig høring der brukere, organisasjoner og innbyggere får mulighet til å avgi uttalelse.
Slik saken står nå tror jeg ingen er tjent med at det gjøres et hastevedtak. Her vil det eneste riktige være å bruke den nødvendige tid, i samspill med brukerne av området, for å sikre at inngrepet i vår felles naturperle, blir minst mulig.