Kjære Kultursjef

Som mangeårig og ivrig bruker av Kulturhuset Banken, som amatørskuespiller, tilskuer, lokalpolitiker, som tidligere leder av Lillehammer Amatørteater, som kursholder i spikking for barn over hele landet, forfatter, illustratør og generelt over gjennomsnittet kulturinteressert, vil jeg gjerne anføre noen poeng jeg mener er relevante i den pågående diskusjonen om videreutvikling av Kulturhuset Banken.

Den Gamle Kineser klar for Hyrdinnen og Skorsteinsfeieren i Banken

La oss først begynne med selve festsalen. Det er en høytidsstund og en ære å få lov til å spille der, og dermed være en del av en stolt tradisjon som strekker seg tilbake til 1800-tallet og Lillehammer Dramatiske Selskap. Flere har sagt det før meg, men festsalen er en av de fineste teaterscenene i landet. Der er det virkelig inspirerende å få spille. Ikke minst for barn og unge. Ikke kødd med festsalen.

Når det gjelder såkalt Blackboks er det en god ide. Det er åpenbart at kulturskolen trenger bedre lokaler, og bør være med å definere innholdet i et eventuelt nybygg. I tillegg vil bedre øvingsrom / prøvescene for teater være en god ide. Jeg synes imidlertid ikke vi trenger en ny sal. Vi har jo Maihaugsalen, som er rustet opp og velegnet for større forestillinger.

Når dette er sagt bør et eventuelt nybygg åpne for en diskusjon om hva fremtidens kulturskole skal inneholde. Kulturskolen bør, etter min mening røske hodet ut av feleskrinet, og se utover den noe gammeldagse ideen om hva en kulturskole skal drive med. I dag er det med noen få hederlige unntak en musikkskole. Som åpenbare muligheter tenker jeg i første omgang på immateriell kulturarv og spesielt håndverk.

Et nytt og fremtidsrettet bygg vil åpne for nye muligheter, og bør romme både høvelbenker, verktøy og spikkeutstyr, tekstilavdeling også videre. Og et kjøkken der barn og unge kan sylte, safte, lage spekepølse og kål! Min erfaring er nemlig at Lillehammers barn er sulteforet på tradisjonelt, praktisk, håndverk. Som et eksempel på dette blir Ung Husflid på Maihaugen hvert år fulltegnet kjappere enn du kan stave Birken.

Jeg står i den forbindelse gjerne til disposisjon for å dele av mine erfaringer. Frivillige lag og foreninger som f.eks Husflidslaget og Lillehammer Amatørteater vil garantert kunne være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å løfte kulturblikket.

I tillegg måtte jo et skriveverksted for barn og unge være en fin måte å implementere Lillehammers nyslåtte UNESCO-status som litteraturby. Man kunne også sett for seg kunstnerboliger for gjestehåndverkere, forfattere, kulturbærere av forskjellige slag, som også kunne vært brukt i formidlingssammenheng.

Når det gjelder selve utformingen av en slik Black Box er vel det å anse som arkitektmat, men jeg vil dog anbefale å sterkt vurdere en løsning der vi kan utnytte dagens parkeringsareal til Blackboksen og heller gjemme bilene i en kjeller under det nye bygget. Da får vi både beholde det lille grøntanlegget OG vi får et flott torg i midten, som også vil kunne romme nye muligheter.

Kommunens politiske partier har i mange år hatt denne Blackboksen i sine programerklæringer. Men skal man få beveget seg over fra intensjon til handling må vi ha noe meningsfylt å fylle den med. Derfor disse tankene, hr. Kultursjef.

Vingnesbrua som gang og sykkelbru

Sommeren 2016 sydet det av liv på Vingnes

At barna på Vingnes kan gå og sykle trygt til skolen er for meg det aller viktigste argumentet for å åpne Vingnesbrua for gående og syklister. Da vi hadde barn på Hammartun skole følte vi at måtte kjøre, av hensyn til sikkerheten. Spesielt om vinteren, med dårlig brøytede fortau. Så i et sikkerhetsperspektiv, folkehelseperspektiv (barn og unge trenger å gå), og i et miljøperspektiv mener jeg det er prinsipielt riktig å forbeholde brua gående og syklende.

Vi ønsker oss trygg skolevei for barna våre, sentrumstilbudene nærmere, og tilrettelegging for miljøvennlig transport over Vingnesbrua. En Vingnesbru uten biltrafikk er trygt, miljøvennlig og fremtidsrettet.

Sommeren 2016 viste oss en vakrere Vingnesbru med barn, voksne, syklister og turgåere i skjønn forening over brua. Turister fikk oppleve en magisk vandring til og fra Skibladner. Prøveordningen ga mersmak.

Om vinteren er utfordringene ekstra store for skolebarna, og andre som skal ferdes over brua. Det smale fortauet er ofte fylt med snø og det er mørkt og glatt. Av sikkerhetshensyn velger derfor det store flertall å kjøre seg selv, barn og unge over brua. Det er lite miljømessig smart å velge bil fremfor bena, og det er i et folkehelseperspektiv definitivt sunnere for både barn og voksne å gå til fots.

Vi hører stadig dette argumentet om at noen ikke vil kjøre 300 meter på E6 fordi de er utrygge i trafikken. Hvis de er utrygge i trafikken bør de definitivt ikke kjøre der barna går til skolen.

Å legge til rette for å gjøre Vingnesbrua til gang og sykkelbru er ikke å stenge brua. Det er å åpne den.

Praktisk håndverk som basisfag

11875456_129580297383962_522077815_n

Håndverket må styrkes i skolen, slik at elever med anlegg for praktiske fag får anledning til å ta sine evner i bruk tidlig. Det er avgjørende også å styrke lærerutdanningen på dette feltet, samt at det legges til rette for etter- og videreutdanning for lærere. En god begynnelse ville være å oppgradere praktisk håndverk som basisfag i grunnskolen. Håndverkets status må løftes i grunnskolen slik at elevene ser at dette er noe å kunne, og noe å være stolt av

Jeg har reist Norge rundt med kniver, plaster og øks for å holde kurs og workshops for barn i 20 år. Jeg merker hver gang hvordan en ny generasjon er sulteforet på håndverk og på å skape noe med egne hender. Da jeg var gutt hadde vi en sløydsal på skolen. Der hentet jeg energi og inspirasjon. Jeg gledet meg til å ha sløyd hele uka. I dag har sløydsalen i min gamle skole blitt til datarom. De seks såkalte basisfagene, norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og historie, er alle teoretiske fag. Som om ikke dette var nok står det i lærerplanverket at opplæringen skal være preget av fem grunnleggende ferdigheter som det skal legges spesiell vekt på i opplæringen i alle fag. Eleven skal kunne:

1) uttrykke seg muntlig
2) lese
3) uttrykke seg skriftlig
4) regne
5) bruke digitale verktøy.

Alt dette er selvsagt viktig kunnskap. Men vi har altså stelt oss slik at både pensum og metode prioriterer opp teoretisk kunnskap, og følgelig klassifiserer praktisk kunnskap, og håndverk ned, og som mindre viktig. Alle snakker om at håndverkets status skal løftes. Da må vi også tørre gjøre noe med dette i praksis.

Vi mennesker er ulike, og har våre styrker på ulike områder. De som har sin styrke innenfor de praktisk utøvende fagene må også få anledning til å utvikle sine ferdigheter. Følelsen av å mestre er en viktig læringsstrategi som også kommer andre fag til gode. Forøvrig er det min mening at alle mennesker trenger å utvikle sin praktiske, tredimensjonale forståelse gjennom praktisk håndverk. De grunnleggende ferdighetene og den tredimensjonale forståelsen som bygges på sløydsalen eller ute i skogen med spikkekniven, avgjørende for at en fremtidig arkitekt eller ingeniør bedre kan forstå material, rom, tredimensjonalitet og form. Skal man bygge gode hus, er det ikke nok å beherske et avansert tegneprogram på PCen.

Søkningen på yrkesfag faller stadig, og gjennomføringsgraden er alarmerende lav. Teknohysteriet har skapt en overdreven hype rundt det å bli ingeniør, og tilsvarende svekket statusen til håndverkeren som skal bygge huset, båten eller brua. Det argumenteres ofte med at alle ingeniørene er så viktig for landets konkurransekraft. Ikke et vondt ord om realfag, men tror noen virkelig at landets konkurransekraft er proposjonalt med andelen ingeniører? Norge trenger i høyeste grad også kvalifiserte håndverkere til å bygge hus, veve, sy, snekre, male, mure. Uten kvalifiserte håndverkerne stopper Norge.

La oss derfor lytte til de sterke signalene fra Ludvigsen-utvalget og til rapporten fra Utdanningsdirektoratet om Små og verneverdige fag og immateriell kulturarv: Et bra sted å begynne vil være å innføre praktisk håndverk som basisfag i grunnskolen!

Høyre ofrer ikke kvaliteten i skolen på distriktspolitikkens alter

Kunnskap og trygghet i Lillehammerskolen. Dagens annonse i @lillehammerbyavis
Kunnskap og trygghet i Lillehammerskolen. Dagens annonse i @lillehammerbyavis

For skolepartiet Høyre vil hensynet til kvaliteten på undervisningen alltid veie tyngst. Vi er ikke villige til å ofre det pedagogiske tilbudet på distriktspolitikkens alter. Det overlater vi til andre partier.

Større skoler gir bedre fagmiljøer og bredere kompetanse. Det er hovedårsaken til at vi mener at Saksheim og Buvollen skoler bør legges ned. Det vi sparer på å legge ned disse skolene trenger vi sårt i Lillehammerskolen. I den kommende perioden skal det investeres betydelig i Nordre Ål, der kapasiteten på Kringsjå skole er sprengt. Høyre vil dessuten fortsette regjeringens arbeid med å legge til rette for etter- og videreutdanning for lærerne våre. Denne saken viser tydelig hvor sårt Lillehammer trenger nye ideer og bedre løsninger. Ikke minst i skolepolitikken.

Det er flott med grendehus, men det må ikke blandes inn i skoledebatten.

Kultur- og idrettstilbudet ved Lillehammer Videregående skole må sikres

fotball3

Lillehammer Høyre vil sikre kultur- og idrettstilbudet ved Lillehammer Videregående skole. I en tid da vi sliter med en ny generasjon som i stor grad lærer å forholde seg til verden gjennom en ipad og abstrakte tastetrykk, trenger vi mer enn noen gang samhandling og fysisk aktivitet. Overvekt, stillesitting og livsstilssykdommer er en av vår tids største utfordringer. Derfor er ikke minst folkehelseperspektivet en viktig del av dette viktige tilbudet ved Lillehammer vidergående skole.
Fra Høyres side er det også viktig å vektlegge det gode samarbeidet mellom offentlige og private aktører: Kulturlivet, lag og foreninger har alle fått anledning til å bidra, og dra veksler på samarbeidet. Ekstra moro er det de også får noe konkret igjen i form av instruktører for barn og unge. Det er også musikk i våre ører når vi hører om huskonserter for hjemmeboende med dement. Her bygges kompetanse som kan vise seg å være særlig viktig når kommunen skal møte fremtidens utfordringer med stadig flere eldre innbyggere.
Derfor virker fylkesopplæringssjefen i Opplands forslag om å legge ned dette tilbudet vanskelig å forstå. Lillehammer Høyre mener tvert om: Dette gode tilbudet fortjener trygge og forutsigbare rammebetingelser. Lillehammer Høyre sier derfor nei til nedleggelse av kultur- og idrettstilbudene Lillehammer videregående skole. Vi lover å å legge fullt trøkk på komiteen og fylkeskommunen, og arbeide for å bevare tilbudet.