Byutvikling i Lillehammer

972166_10151483764080852_1047107180_n

O Lillehammer, du selve perlen ved Mjøsa! Først ute av Mjøsbyene, med kjøpstadrettigheter allerede i 1827, med en stolt historie som industri- og handelssted. Byen som fikk OL i 1994, og ble The best games ever, og senere Ungdoms-OL i 2016. Byen med en av landets mest populære utdanningsinstitusjoner, HiL, og en rekke museer og attraksjoner i sin midte. Det er som om Gud har lagt sin elsk på denne byen.

Mesnaelva er selv pulsåren i byen, både historisk og fysisk. Dette er opphavet til industrihistorie og bosetting. I dag er den redusert til en puslete liten bekk, med en vannføring en 90-åring hadde vært flau over. Kommunen bør straks gå i dialog med Eidsiva om en permanent minstevannføring. Merkostnadene ved å øke minstevannføringen i elva er tidligere regnet på, og utgjør peanøtter målt mot attraksjonskraften til en levende elv gjennom byen. Dette vil også være helt i tråd med EUs vanndirektiv. Potensialet i å synliggjøre og tilgjengeliggjøre Mesnaelva bedre, er enormt.

Bygningsmassen i byen byen vår er unik, og gir besøkende i byen den metaverdien som gjør Lillehammer så spesiell. De siste årene har vi sett hus for hus falle i sentrum og området rundt, med begrunnelsen om at dette er utvikling og at det bare dreier seg om ett hus. Dette skaper fort en uheldig presedens. Etter min mening bør vi være svært restriktive i arbeidet med å hegne om den spesielle bygningsmassen på Lillehammer. Det er nemlig i stor grad den som gjør oss til de vi er. Husk at når et hus er fjernet, er det irreversibelt. La oss ta vare på vår unike kulturarv!

Lillehammer er en turistby. For at byen og sentrum skal utvikle næringsliv og konkurransekraft mener jeg at vi bør søke om turiststedstatus og dermed kunne holde muligheten åpen for søndagsåpne butikker. Lillehammer kommune bør dessuten vurdere å søke om å bli en prøveby for kurtax, der kommunen får en ekstra mulighet til å hente inn midler til å utvikle turistdestinasjonen Lillehammer. Jeg var nylig i Paris, og betalte med glede det lille påslaget på overnattingen, fordi jeg visste at det var øremerket tilrettelegging for tilreisende.

En hellig ku i utviklingsdebatten har vært dyrket mark nord i byen. I den forbindelse er det viktig å huske at alt har sin tid. Lillehammer må få lov til å utvikle seg nordover mot Høgskolen, og da bør det kunne legges til rette for dette, selvsagt i samarbeid med de aktuelle grunneierne. Det finnes likevel, og heldigvis, enda tilgjengelige sentrumsnære arealer for fortetting, men byen vokser, og spørsmålet vil tvinge seg frem over tid.

Ellers synes jeg det var leit at Lillehammer ikke fikk fart på kommunereformen i vår region. Dette var en unik mulighet til å vokse sammen med naboene våre, styrke tjenestene til innbyggerne våre, og være mer robust i møtet med fremtidens utfordringer. Etter min mening burde Lillehammer brukt mer energi på å få til en prosess sørover, og da tenker jeg spesielt på Ringsaker. Kanskje vil det være riktig å sondere sørover?

2 kommentarer til «Byutvikling i Lillehammer»

  1. Jeg er enig i alt du skriver, Eivind. I senere innlegg bør du skrive noe om hva kommunen kan gjøre for å dempe boligprisene i Lillehammer.

  2. Enig, Einar. Jeg tror først og fremst prisutfordringen på boliger i Lillehammer skyldes at tilbudet er mindre enn etterspørselen, spesielt mindre leiligheter. Ved å legge til rette for bygging av mindre og rimeligere leiligheter i sentrum og nordover, vil det kunne bidra til å bremse prisveksten og møte etterspørselen. Det vil også gjøre det enklere for unge å komme tidlig inn i boligmarkedet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.