Vingnesbrua

Utsikt fra Vingnesbrua
Utsikt fra Vingnesbrua

Jeg har registrert i GD at det er flere som nå skriver til kommunen og uttaler seg i forbindelse med Vingnesbruas nye status som gang- og sykkelvei. I den forbindelse vil jeg gjerne, som beboer, også få anføre mitt syn:

Jeg bor på Vingnes, og Innrømmer gjerne at jeg synes det er flott med bilfri Vingnesbru. Det betyr trygg skolevei for barna våre og tilrettelegging for miljøvennlig transport. Dette er et viktig og riktig skritt. Trafikken og livet på brua og i Vingnesvika denne sommeren tyder ikke nettopp på at bydelen vår har blitt avskåret. Snarere tvert imot.

Mesnaelva og EUs vanndirektiv

Leder for #Mesnaelva Vel, geitebonde og naturverner Falk synger ut om EUs vanndirektiv i mandagens GD
Leder for #Mesnaelva Vel, geitebonde og naturverner Falk synger ut om EUs vanndirektiv i mandagens GD

I dagens GD spør jeg om ikke EUs vanndirektiv ikke også skal gjelde Mesnaelva? Et strengere regelverk er under implementering, og det kan synes som om det haster å komme igang med det store inngrepet på Krokflø, ikke minst før konsesjonen for denne delen av vassdraget skal behandles på nytt i 2022. EU-direktivet er tatt inn i norsk lov, så det skal følges. Jeg spør i artikkelen om hvorfor dette ikke blir gjort. Direktivet er tydelig på at det skal gjøres en grundig miljøbiologisk utredning av elva. Det er ikke gjort. Likeså må det gjøres en konsekvensutredning av tiltaket. Det er heller ikke gjort. Vanndirektivet sier klart at tiden mellom hver gang myndighetene skal ha revisjon er 6 år. Når ble konsesjonen for Mesnaelva sist revidert? I 1980. Neste gang konsesjonen for Mesnaelva skal revideres er i 2022. Tre eksempler på at direktivet ikke følges.

En grundig biologisk undersøkelse og kartlegging av artsmangfoldet i hele elveløpet mangler. Denne kunnskapen må være grunnlag for videre forvaltning av denne naturperlen. Før Eidsiva kan stikke spaden i jorden må kunnskapsgrunnlaget være på plass. Her er også EUs vanndirektiv tydelig. Fastlegging av miljøtilstanden i vannforekomstene tar utgangspunkt i miljøutfordringene på hvert enkelt sted. I hver vannforekomst skal miljøforholdene kartlegges. Det skal vurderes hva som er avvik i forhold til ”naturtilstand”, og nødvendige miljøforbedrende tiltak skal utredes.

Tiltaket initiert av Eidsiva skal utføres i et politisk vedtatt LNF1-område, altså det strengeste verneområde etter nasjonalpark. Inngrepets innvirkning på biotop og biologisk mangfold i området må gjennomføres før tiltak kan igangsettes. Det må derfor også gjøres en grundig konsekvensutredning av angrepet, både i selve anleggsperioden og i etterkant. Også dette er i tråd med EUs vanndirektiv.

Krokflø er ingen demning, det er en dam. I dag ser vi at Eidsiva bruker de nederste fløene som magasin, og kjører vannstanden opp og ned. Vi har målt variasjon opp til 70 cm. i døgnet på det meste. Tapperegimet skaper erosjon og utvasking, skader terrenget og fyller igjen gytebekker. Selv om dette er påpekt ovenfor Eidsiva og NVE gjentatte ganger. Likevel fortsetter denne uheldige praksisen. Et strengt og tydelig manøvreringsreglement for elva må derfor på plass.

For øvrig burde det kjøres betydelig mer vann fra Kroken, i elveløpet gjennom byen og ned til Mjøsa slik at byen får tilbake den flotte elven som har vært mye av grunnlaget for det vi i dag kjenner som Lillehammer. Den puslete vannføringen vi ser i dag er pinlig, selv for en gammel mann.

Trådløs by

Trådløs by
Trådløs by

I 2007 gikk Lillehammer Høyre til valg på å legge til rette for å gjøre deler av sentrum til trådløse soner. Dette husker jeg godt, fordi jeg var ordførerkandidat det året. Så fremtidsrettet og visjonært syntes vi dette var, at vi til og med laget en kinoreklame om trådløs by. Den gang ble vi latterliggjort. Dette ble av politiske motstandere ansett som umulig og ikke gjennomførbart.

Men et godt forslag er som en spansk spekeskinke eller en fransk ost. Den trengs å modnes før den kan spises. I dette tilfellet tok det altså 9 år før den ble serveringsklar. Det gleder oss derfor at vårt evige politisk røde Lillehammer nå latt seg inspirere av Høyres gamle valgkampsak, og lansert en blåkopi i praksis og på sin spenstige hjemmeside. Hurra!

Byutvikling i Lillehammer

972166_10151483764080852_1047107180_n

O Lillehammer, du selve perlen ved Mjøsa! Først ute av Mjøsbyene, med kjøpstadrettigheter allerede i 1827, med en stolt historie som industri- og handelssted. Byen som fikk OL i 1994, og ble The best games ever, og senere Ungdoms-OL i 2016. Byen med en av landets mest populære utdanningsinstitusjoner, HiL, og en rekke museer og attraksjoner i sin midte. Det er som om Gud har lagt sin elsk på denne byen.

Mesnaelva er selv pulsåren i byen, både historisk og fysisk. Dette er opphavet til industrihistorie og bosetting. I dag er den redusert til en puslete liten bekk, med en vannføring en 90-åring hadde vært flau over. Kommunen bør straks gå i dialog med Eidsiva om en permanent minstevannføring. Merkostnadene ved å øke minstevannføringen i elva er tidligere regnet på, og utgjør peanøtter målt mot attraksjonskraften til en levende elv gjennom byen. Dette vil også være helt i tråd med EUs vanndirektiv. Potensialet i å synliggjøre og tilgjengeliggjøre Mesnaelva bedre, er enormt.

Bygningsmassen i byen byen vår er unik, og gir besøkende i byen den metaverdien som gjør Lillehammer så spesiell. De siste årene har vi sett hus for hus falle i sentrum og området rundt, med begrunnelsen om at dette er utvikling og at det bare dreier seg om ett hus. Dette skaper fort en uheldig presedens. Etter min mening bør vi være svært restriktive i arbeidet med å hegne om den spesielle bygningsmassen på Lillehammer. Det er nemlig i stor grad den som gjør oss til de vi er. Husk at når et hus er fjernet, er det irreversibelt. La oss ta vare på vår unike kulturarv!

Lillehammer er en turistby. For at byen og sentrum skal utvikle næringsliv og konkurransekraft mener jeg at vi bør søke om turiststedstatus og dermed kunne holde muligheten åpen for søndagsåpne butikker. Lillehammer kommune bør dessuten vurdere å søke om å bli en prøveby for kurtax, der kommunen får en ekstra mulighet til å hente inn midler til å utvikle turistdestinasjonen Lillehammer. Jeg var nylig i Paris, og betalte med glede det lille påslaget på overnattingen, fordi jeg visste at det var øremerket tilrettelegging for tilreisende.

En hellig ku i utviklingsdebatten har vært dyrket mark nord i byen. I den forbindelse er det viktig å huske at alt har sin tid. Lillehammer må få lov til å utvikle seg nordover mot Høgskolen, og da bør det kunne legges til rette for dette, selvsagt i samarbeid med de aktuelle grunneierne. Det finnes likevel, og heldigvis, enda tilgjengelige sentrumsnære arealer for fortetting, men byen vokser, og spørsmålet vil tvinge seg frem over tid.

Ellers synes jeg det var leit at Lillehammer ikke fikk fart på kommunereformen i vår region. Dette var en unik mulighet til å vokse sammen med naboene våre, styrke tjenestene til innbyggerne våre, og være mer robust i møtet med fremtidens utfordringer. Etter min mening burde Lillehammer brukt mer energi på å få til en prosess sørover, og da tenker jeg spesielt på Ringsaker. Kanskje vil det være riktig å sondere sørover?