Krever Lillehammerakevitt med hint av skismurning og barnåler

Denne julen har jeg smakt den såkalte Lillehammer-akevitten. Den smaker ingenting og er pregløs, tam og kjedelig. Den er helt feil og det kan vi ikke finne oss i. Den er dessuten komponert i Hamar. Antagelig på et pikerom. Og på Hamar har de dessuten aldri ønsket oss noe godt. Kort og godt: Den er provoserende kjedelig!

I Lillehammer bor vi i en by som er full av spennende historie, med fjell, Balbergskaret, Ottis, Viggo Jensen og Busmoen. Birkebeinerbyen! OL-byen! Skisportens dobbeltseng. Vi må forvente en akevitt som står til dette. Med hint av klister, Birkebeiner, rakfisk og lågasild. Jeg maner derfor til omkamp. Vi må få en ny Lillehammerakevitt! En akevitt som står til byvåpenet vårt. Aller helst burde den være produsert på Lillehammer. Det er kanskje på tide å puste liv i gamle Lillehammer Brænderi som i 2016 ville fylt 170 år? Dette hjertesukket tok jeg med meg til GD, og slik så altså oppslaget i dagens GD ut på nett:

Slår et slag for en anstendig Lillehammerakevitt i GD #akevitt #lillehammer
Slår et slag for en anstendig Lillehammerakevitt i GD #akevitt #lillehammer

Etter at GD skrev om dette i dag, har faktisk akevittglasset så smått begynt å rulle. Hamarfirmaet Vømmel & Dram har sagt at de godt kan tenke seg å bidra til en etablering av spritindustri på Lillehammer. Nå må kommunen komme på banen, for her lukter det karve!