Byutvikling og dyrka mark

JA-kommune, søndagsåpent, et levende sentrum og Blåswixvegen. Det har vært paneldebatt om næringspolitikk på #lillehammer
JA-kommune, søndagsåpent, et levende sentrum og Blåswixvegen. Det har vært paneldebatt om næringspolitikk på #lillehammer

I Høyre har vi ambisjoner på vegne av byen vår og ønsker oss både en økonomisk vekst, og en vekst i folketallet. Vi mener derfor at Lillehammer må få anledning til å vokse både nordover og sørover. Det bør imidlertid skje på en mest mulig skånsom måte.

Etter Høyres syn bør derfor kommunen invitere grunneierne, gjerne i samarbeid med Lillehammer Landbruk, for å finne de beste mulighetene for vekst og utvikling. I et slikt samarbeid er det viktig å ha en mest mulig skånsom inngang til bruk av dyrka mark.

Spissformuleringen min på debattmøtet om næringspolitikk om at «det ikke er noen menneskerett å drive landbruk midt inne i en by», var uttrykk for at Høyre velger å ha en pragmatisk tilnærming, der vi søker de beste løsningene for utviklingen av Lillehammer. Selvsagt i samarbeid med grunneierne.

Mesnaelva er en perle vi må ta vare på

Fra Mesnaelva
Fra Mesnaelva

Lillehammer Høyre vil verne om Mesnaelvas unike natur. Vi mener det vil være uansvarlig å sette i gang store inngrep uten at miljøkonsekvensene er tilstrekkelig utredet, og saken er grundig behandlet.

NVE og Eidsiva har nå ute på høring et forslag om bygging av ny inntaksdam ved Kroken / Krokflø. Forslaget innebærer store og vesentlige inngrep i terrenget. Dette er Lillehammers viktigste friluftsområde som benyttes i stor utstrekning av organisasjoner som speiderne, 4H, kameraklubben, Turistforeningen, idrettslagene og Barnas Turlag. I tillegg er Kroken et populært utfartssted for turgåere, barnefamilier, eldre pensjonister, og er tilrettelagt for handicappede. Det er derfor svært viktig at disse gis god anledning til å uttale seg. Det samme gjelder grunneierne i området, som må involveres i planleggingen.
Området er definert av Lillehammer kommune som LNF1-område; noe som er nivået etter nasjonalpark på verneskalaen og sier noe om viktigheten av området for kommunen og krav til kommunen ift forvaltning. Vi vet for lite om status dyreliv, plante- og fugleliv i dag, om hva som blir konsekvensene av en utbygging på kort og lang sikt. De miljømessige konsekvensene av inngrepet er ikke tilstrekkelig utredet. Jeg mener det vil være uansvarlig å igangsette et så stort inngrep uten at konsekvensene for denne unike biotopen er blitt grundig utredet. Det videre arbeidet må hvile disse prinsippene:
1. Detaljplanene både for midlertidig og permanent løsning legges fram for planutvalget og kommunestyret på Lillehammer til endelig politisk behandling.
2. Lillehammer kommune må be NVE og Eidsiva om å oppdatere underlagsmaterialet med hensyn til friluftsliv, miljø og biologisk mangfold. Oppdatert materiell på dette legges fram til politisk behandling sammen med planene. I dag mangler det en vurdering av miljøkonsekvensene ved tiltaket.
3. Rådmannen, i samarbeid med Eidsiva Energi, må sørge for at det legges opp til bred informasjon og medvirkning underveis i dette arbeidet.
4. Oppstart av arbeidet med ny fyllingsdam utsettes til etter grundig politisk behandling.
5. Gjennomføringen av detaljplanen for ny fyllingsdam må ut på offentlig høring der brukere, organisasjoner og innbyggere får mulighet til å avgi uttalelse.
Slik saken står nå er ingen tjent med at det gjøres et hastevedtak. Her vil det eneste riktige være å bruke den nødvendige tid, i samspill med brukerne av området, for å sikre at inngrepet i vår felles naturperle, blir mest mulig skånsomt.

Høyre støtter idrettens hus

fotball3
La det ikke være noen tvil om at Lillehammer Høyre og jeg, som partiets ordførerkandidat, er klart positive til å etablere et Idrettens Hus i Mesna Videregående skoles nåværende lokaler på Stampesletta.
Av GDs oppslag om saken den senere tid, og særlig sitat fra samtale med meg, kunne det tolkes som om jeg og partiet er lunkne til etableringen av Idrettens Hus. Fra det jeg mener var en klart uttrykt positiv holdning til saken, ble jeg sitert på at det kunne være aktuelt med dugnadsinnsats fra idrettens side for å redusere kostnadene. Dette var bare et lite element i en større sammenheng, som var positiv.
Det er å beklage at vi ikke har kommet lenger med planlegging av «etterbruk» av skolelokalene, som kommunen har vedtak på å kjøpe av fylkeskommunen. Stampesletta og Olympiaparken framstår etter hvert som et nær komplett anlegg for idrett og fysisk aktivitet for alle grupper, enten det er konkurranseidrett eller mosjon. Når en ny fotballhall står ferdig har vi kommet enda et steg lenger.
Med et Idrettens Hus på Stampesletta, hvor ikke bare NTG, men også lokale store og små idrettslag kan ha sine lokaler, vil området bli enda mer komplett. Jeg er kjent med Lillehammer Idrettsråds tanker om etablering av et «idrettens servicekontor» i lokalene, og støtter disse tankene.
Veien videre bør være at kommunen tar initiativ til å etablere et planleggingsprosjekt, hvor aktuelle aktører innen idretten blir invitert med. Dette prosjektet bør utarbeide konkrete planer for hva bygget skal inneholde, aktuelle leietakere, priser og vilkår for øvrig. Dette bør være ferdig i god tid før den skisserte overtakelsen av bygget 1. september 2016, slik at ombygging kan starte umiddelbart.
Jeg vil ta saken opp på første formannskapsmøte etter sommerferien.

Sanner lyttet til lafte-Norge

Her kikker jeg på et lafta bygg i Setesdalen

Sanner sier tydelig nei til byråkratenes energikrav til laftebygg: Det er svært gledelig at regjeringen med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i spissen har lyttet til innspillene fra Lafte-Norge, og har valgt ikke å gå inn for Direktoratet for byggkvalitets forslag om nye regler for energikrav ved nybygg. Ved å unnta laftede bygg fra enkelte av energikravene vil laftenæringen fortsatt ha gode vilkår for å stå i spissen for norsk laftetradisjon.

Jeg har i de siste månedene tatt opp denne saken både med Jan Tore Sanner, miljøvernminister Tine Sundtoft, i Høyres sentralstyre, og i flere andre fora der jeg har hatt muligheten til å påvirke. Jeg har også hatt tett kontakt med laftemiljøet i saken, og har frontet den i media. Derfor synes jeg det er spesielt gledelig at regjeringen har lyttet til innspillene som har kommet, og kommet frem til en fornuftig avgjørelse.

Det er nemlig slik at et tradisjonelt tømmerhus puster, lever, og bidrar i et klimaperspektiv, effektivt til å binde CO2. Et «moderne» hus er ofte mer energikrevende å produsere, og består gjerne av en rekke ulike materialer, der ofte mye er å anse som spesialavfall. Det vil også i de fleste tilfeller kreve mer vedlikehold. Man kan også spørre seg om hvor sunt det er å bo i et hus som er tett.

I Norge har vi bodd i tømmerhus i 1000 år. Laftetradisjonen er en svært viktig del av vår kulturarv, som fremdeles lever i beste velgående. I dag har vi et levende mangfold av ulike teknikker og tradisjoner innenfor laftetradisjonen. Det er vi stolte av, og vil gjerne videreføre. Skal denne delen av kulturarven leve videre, må det fortsatt være et marked. Det er dette markedet direktoratet foreslo å begrense.

Byråkratiets lek med kalkulator kan i enkelte tilfeller ha en viss underholdningsverdi, men det var viktig at dette forslaget fra direktoratet ikke ble noe mer enn en virkelighetsfjern skrivebordsøvelse.

Et viktig moment i denne saken er også opplæringsdimensjonen. Skal vi føre denne tradisjonskunnskapen videre til en ny generasjon må det være et marked. Med Norges ratifisering av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven forplikter vi oss til å ta vare på det tradisjonelle håndverket. Her står laftetradisjonen i en særstilling nasjonalt

Jeg synes Jan Tore Sanner oppsummerer saken godt på regjeringens hjemmesider:

-Næringen er liten, men den er viktig, særlig for distriktene. Den forvalter en viktig del av vår kulturarv som svært få behersker. Hvis vi ikke passer godt nok på denne, forsvinner den. I en bærekraftsammenheng er det klart at det er viktig å ta vare på bygningsarven vår. Laft utgjør også mindre enn én prosent av nye bygg. Energibruken fra laftede bygg blir derfor svært liten.

Regjeringen og Sanner om laftehus