Hegn om laftetradisjonen

10899116_663167360461922_1209996349_n

I Rauland bodde jeg i en nær 500 år gammelt laftet tømmerstue. En kveld satt jeg i denne stua og så på TV. Der var det en reklame for en type hus hvor punchlinen var: Om du kjøper et hus fra oss, garanterer vi 20 års levetid. Og jeg tenkte: 20 års levetid for et hus? Hva er det? Her sitter jeg i et supert hus som er 500 år

Direktoratet for byggkvalitet har sendt forslag til nye energikrav på høring. Nye energikrav kan føre til at det blir slutt på å bygge store hus og hytter av lafta tømmer. Da er det all grunn til å spørre seg om hva som er mest miljøvennlig.

Et tradisjonelt tømmerhus puster, lever, og bidrar i et klimaperspektiv, effektivt til å binde CO2. Et «moderne» hus er ofte mer energikrevende å produsere, og består gjerne av en rekke ulike materialer, der ofte mye er å anse som spesialavfall. Det vil også i de fleste tilfeller kreve mer vedlikehold. Man kan også spørre seg om hvor sunt det er å bo i et hus som er tett.

I Norge har vi bodd i tømmerhus i 1000 år. Laftetradisjonen er en svært viktig del av vår kulturarv, som fremdeles lever i beste velgående. I dag har vi et levende mangfold av ulike teknikker og tradisjoner innenfor laftetradisjonen. Det er vi stolte av, og vil gjerne videreføre. Skal denne delen av kulturarven leve videre, må det fortsatt være et marked. Det er dette markedet direktoratet nå foreslår å begrense.

Byråkratiets lek med kalkulator kan i enkelte tilfeller ha en viss underholdningsverdi, men det er viktig at dette forslaget fra direktoratet ikke blir noe mer enn en virkelighetsfjern skrivebordsøvelse.

Dobbeltspor til Lillehammer

Linda og Eivind
Tirsdag 17.03 møtte jeg lederen for Stortingets transportkomite, Linda Helleland, på Dovrebanen. På møtet diskuterte vi hvor viktig det nå er å føre dobbeltsporet helt frem til Lillehammer, og at dette kan planlegges og bygges så raskt som mulig.
Dobbeltspor til Lillehammer vil være et viktig bidrag for å nå regjeringens ambisiøse klimamål om 40% reduksjon av CO2-utslipp før 2030. Dobbeltspor er viktig for at Lillehammer skal styrke seg som en attraktiv region for innbyggerne våre, for næringslivet, for tilreisende, og for studentbyen Lillehammer. Vi ønsker derfor regjeringens historiske satsing på bane velkommen. Og så må vi bruke enhver anledning til å fortelle dem hvor viktig det at dobbeltsporet føres helt frem til Lillehammer slik at folk kan komme seg raskt hjem og trygt frem.

Handlingsplan for opprydding i Mjøsa

10408154_10152800681510852_1427408109383802033_n

Her er resolusjonen min om Mjøsa, vedtatt på Oppland Høyres årsmøte 7.mars 2015:

Oppland Høyre anmoder Regjeringen om å legge frem en handlingsplan for opprydding i Mjøsa. En slik handlingsplan må inneholde en tidsplan for opprydding og fjerning av forurensede sedimenter i Mjøsa, kartlegging av bevilgningsbehov og en ansvarsfordeling hvor ansvaret for avfallshåndtering og andre tiltak for å unngå fremtidige utslipp til Mjøsa må gå tydelig frem. Ambisjonsnivået bør være iht. de miljømål som er fastsatt av Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa, og planen må oppfylle EU rammedirektiv for vann. Prinsippet må være at forurenser skal betale for rensing.

Mjøsa er et unikt frilufts- og rekreasjonsområde for dem som bor rundt innsjøen og tilreisende fra inn-og utland. Rundt Mjøsa er det om sommeren et yrende badeliv, småbåtliv og fiske. Mjøsa er også en viktig drikkevannskilde for en rekke kommuner. Mjøsa er et unikt naturområde som rommer blant annet ferskvannsmuslinger og rundt 25 forskjellige fiskeslag, ved siden av et unikt fugleliv som er vernet deler av året: Et kulturhistorisk, unikt landskap med en ubrutt fiske- og fangsttradisjon som går mer enn 4 000 år tilbake. Mjøsa er en del av et unikt økosystem, og en omsorgsfull forvaltning av innsjøen er viktig for å sikre et trygt lokalsamfunn.

Fisk kan inneholde forskjellige miljøgifter. Statens næringsmiddeltilsyn har kommet med kostholdsråd, spesielt for Mjøsa, på grunnlag av PCB- og dioksin-funn i innsjøen. Sommeren 2001 ble folk rådet fra å spise lever fra lake fisket i Furnesfjorden og fra hovedbassenget i Mjøsa.

Våren 2003 fant Statens forurensingstilsyn (SFT) høye verdier av miljøgiften bromerte flammehemmere i fisk. Miljøgifter som bromerte flammehemmere har, i likhet med PCB, den egenskap at de brytes sakte ned i naturen og kan lagres i næringskjedene lenge etter at utslippene har funnet sted.Verdiene av PCB, bromerte flammehemmere og dioksiner var så høye at Mattilsynet innførte kostholdsråd for innsjøen. Tilsynet frarådet bl.a. å spise ørret over én kilo og andre bør ikke spise stor ørret mer enn én gang i måneden.

Mjøsa er en del av et unikt økosystem, og en omsorgsfull forvaltning av innsjøen er viktig for å sikre et trygt lokalsamfunn. Det er en nasjonalt prioritert oppgave å vokte Mjøsa mot nye utslipp, og forhindre ny tilførsel av miljøgifter. Det viktigste man i dag kan gjøre, er nøye å overvåke miljøtilstanden. Her er det viktig å sikre kontinuiteten både gjennom SFTs overvåkningsprogram og andre forskningsprogrammer.