Måned: desember 2014

I GD 29.desember sier avisen nei takk til søndagsåpne butikker. Det er underlig at avisen ikke ser mulighetene som ligger i regjeringens forslag for en turistdestinasjon som Lillehammer. De unnlater også å nevne at handelsstanden i sentrum, ved Lillehammer Sentrum Drift, lenge har ønsket seg denne muligheten for utvidede åpningstider.

Høyre gikk til valg på søndagsåpne butikker. Nå følges dette opp ved at regjeringen Solberg vil endre loven slik at dette kan bli tillatt. For turistbyen Lillehammer, hvor vi har tatt mål av oss om å bli en ledende turistdestinasjon internasjonalt, vil en søndagsåpen by være et viktig skritt fordi det åpner opp for mer fleksibilitet og frihet for handelsstanden i møte med turister, hytteeiere, tilreisende og egne innbyggere.
I dag er det er bare noen utvalgte forretninger som får lov til å holde åpent på søndager. Vi har i dag et lovverk som har noen pussige begrensninger som gjør at noen butikker kan være åpne, men ikke alle. Vi har for eksempel de såkalte «Brustadbuene», som innebærer at butikker med en viss størrelse, altså ganske trange, kan holde åpent. Enkelte andre unntak finnes også, slik som planteutsalg – men i disse forretningene finnes det etter hvert ganske mye mer enn planter, for det er mange som kjøper både hagemøbler og andre ting i de etter hvert ganske rikholdige «planteutsalgene».
Dagens lovverk har altså en rekke unntak som kan bidra til forskjellsbehandling og konkurransevridning. Derfor ønsker regjeringen nå å tillate butikker å holde åpent på søndager. Det er altså snakk om å fjerne restriksjoner, slik at butikkene selv kan velge å ha åpent. Det tror jeg mange butikker vil gjøre, fordi mange av oss forbrukere ønsker større fleksibilitet.
For Lillehammer kan denne muligheten være et viktig skritt i arbeidet med å styrke sentrum. At sentrumsbutikkene kan gis muligheten til å holde åpent søndager, og da tenker jeg spesielt på periodene med mye tilreisende og ved store arrangementer, vil styrke Lillehammer som turistdestinasjon. Derfor har muligheten for å holde søndagsåpent også i flere år stått høyt på Lillehammer Sentrum Drifts ønskeliste.
Søndagsåpne butikker vil i tillegg gi byens egne innbyggere større valgfrihet. De som ikke vil handle på søndager kan la det være, og de butikkene som ikke vil ha åpent kan også la det være.
Noen synes sikkert at alt var bedre før, men de fleste vil ikke tilbake til TV-monopol, telefonkøer og butikker som stengte kl. 17. Søndagene før jul forteller at det faktisk er ganske populært å handle på søndager: Butikkene er stappfulle. Vi trenger ikke å rase ut på lørdag for å gjøre innkjøp til helgen, vi kan faktisk gjøre det når det passer best. Og, som sagt – du velger selv!
I Stortinget er det flertall for søndagsåpne butikker, selv om Kristelig Folkeparti er imot. Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene vil på sin side kjempe imot, og klassiske skillelinjer mellom de som ønsker mer frihet og makt til det enkelte menneske vil stå imot de som ønsker sterkere politiker- og fagforeningsmakt.

Helt siden forespørselen fra Swix Sport AS kom opp i navnekomiteen første gang har jeg støttet innspillet om å kalle den lille veistubben som går fra Hovearmen inn til det nye Swixanlegget for Blåswixvegen.

Industri og næring er en viktig del av Lillehammers historie. Slik er det også andre steder. I Porsgrunn går for eksempel Hydrovegen ut til Hydros industrianlegg på Herøya. I Ludwigshafen i Tyskland, der selskapet BASF bygde industri, har de Ammoniakkstrasse. Slik sett burde vi også åpnet for å vurdere navn som Ostehøvelen, Pipe-Larsengutua og Uldvarevegen, om forslagene skulle komme. Å kalle den aktuelle vegstubben for Blåswixvegen bryter da heller ikke med navnekomiteens retningslinjer. Problemet oppstår først når vi velger å være mer katolske enn Paven.

Jeg har hele tiden ment at argumentene for Blåswixvegen er svært gode: Vi ønsker at Lillehammer skal være en JA-by, og dette er en fin gest i en by der næringslivet stadig møter unødig motstand. Dette er jo også hånd i hanske når det gjelder Lillehammers visjon om å være et sentrum for vintersport i Europa. At Swix har valgt å etablere seg på Lillehammer bør vi sette pris på, og da er dette en fin gest.
Jeg ser at et argument som brukes mot Blåswixvegen er at det kan ligge en liten reklameverdi i et slikt navn. Til det vil jeg svare at jeg håper da endelig det. Om Swix skulle få en liten ekstra promotering i veinavnet sitt er da det flott.
Som mindretallet, og medlem i navnekomiteen ba jeg om at saken om Blåswixvegen kom opp igjen på et nytt møte. Dette forslaget fikk støtte i komiteen. Jeg ser derfor frem til vårt neste møte i komiteen 20 januar, så vi kan få en hyggelig avslutning. I denne saken bør vi bruker fornuften, og komme Swix i møte. Jeg håper derfor at eventuell prestisje legges til side, slik at denne farsen kan få en lykkelig utgang.

I går snakket jeg med ordføreren om saken, og i dag har jeg skrevet brev til navnekomiteen om Blåswixveien, der jeg ber om at saken tas opp på nytt:

Kjære alle

Som medlem i navnekomiteen ber jeg om at saken om Blåswixvegen kommer opp igjen på et nytt møte. Jeg var ikke tilstede på møtet der dette ble bestemt pga. av innkalling på svært kort varsel.

Jeg mener som jeg ga uttrykk for på møtet i navnekomiteen da vi hadde dette oppe til diskusjon første gang, at argumentene for å kalle den aktuelle veistubben for Blåswixvegen er svært gode: Vi ønsker at Lillehammer skal være en JA-by, og dette er en fin gest i en by der næringslivet stadig møter unødig motstand. Dette var jo også hånd i hanske når det gjelder Lillehammers visjon om å være et sentrum for vintersport i Europa. At Swix har valgt å etablere seg på Lillehammer bør vi sette pris på, og da er dette en fin gest.

I går diskuterte jeg saken med ordføreren, og det er mitt soleklare inntrykk at vi er av samme oppfatning. Når både opposisjonsleder og ordfører mener dette er det beste valget, bør det veie tungt.

I denne saken ber jeg om at vi bruker fornuften, og kommer Swix i møte. Jeg ber derfor om at eventuell prestisje legges til side, og at vi får saken opp til ny vurdering slik at denne farsen kan få en lykkelig utgang.

Med vennlig hilsen
Eivind Falk

Jeg sitter i den beryktede navnekomiteen i Lillehammer kommune, som har som oppgave å gi navn til gater og veier i byen vår. Et interessant verv for en som har lyst til å bli bedre kjent med byen og historien vår. I den forbindelse kom det opp et forslag om å benevne den lille veistubben inn mot SWIX for Blåswixvegen.

Det syntes jeg var et strålende initiativ, og argumenterte sterkt for dette i navnekomiteen. Argumentene er gode: Vi ønsker at Lillehammer skal være en JA-by, og dette er en fin gest i en by der næringslivet stadig møter unødig motstand. Dette var jo også hånd i hanske når det gjelder Lillehammers visjon om å være et sentrum for vintersport i Europa. Jeg var altså FOR at veien skulle hete Blåswixvegen. Da vi skulle stemme over dette var vi imidlertid delt, og vi ble derfor enige om å utsette saken. Møte nummer to ble innkalt på så kort varsel (tre dager) at jeg pga. jobbavtale i en annen by ikke hadde anledning til å møte. Jeg tilkjennega mitt syn pr. telefon. Til møtet ble vara innkalt, og vedtaket ble dermed enstemmig. Dog uten min stemme. Jeg hadde fremdeles holdt en knapp på Blåswixvegen.