Mesnaelva Vel har som et langsiktig mål igjen å gjøre Mesnaelva i Lillehammer til en av landets fineste ørretelver. Vi har derfor satt i gang arbeid med å rydde gjengrodde gyteplasser for ørret, og gjennomført ulike tiltak for å holde gjeddebestanden nede, blant annet en årlig gjeddefiskekonkurranse. Det må likevel større og kraftigere virkemidler til om en skal lykkes med å ta ut all gjedde i elva. I dette arbeidet har det vært avgjørende for oss å søke samarbeid med tilgjengelige kompetansemiljøer, blant annet i NINA (Norsk institutt for naturforskning), slik at vi sikrer at arbeidet vårt er kunnskapsbasert, og at vi bygger sten på sten.
Det må regnes som grov miljøkriminalitet at det på midten av 70-tallet ble satt ut gjedde i vassdraget. Dette har ført til at ørreten over de siste tiårene har blitt fortrengt av gjedda, og har forandret Mesnaelva fra å være en fantastisk ørretelv, til at gjedda i dag har tatt helt over.
Ved hjelp av viktige økonomiske bidrag fra Fåberg Østsides Utmarkslag, Lillehammer kommune og Eidsiva vannkraft bestilte Mesnaelva Vel en utredning fra det canadiske selskapet Smith-Root for å finne ut om det var mulig å etablere en elektrisk gjeddesperre ved Mesnasaga, der Nord-Mesna renner ut i Mesnaelva. Smith-Root er verdensledende i å utvikle og installere elektriske fiskesperrer og har installasjoner over store deler av verden. Utredningen forelå før jul 2013, og konkluderer med at det kan være mulig å få til, men at det likevel er noen utfordringer som må belyses grundigere. Det er spesielt tre områder som må kvalitetssikres grundig:
1. En Gjeddesperre ved Mesnasaga må være 100% effektiv. Også ved flom. Det ligger også en betydelig utfordring i at en slik sperre skal hindre vandring av fisk nedstrøms.
2. Miljødirektoratet må avklare om det er aktuelt å bruke rotenon i vassdraget. Bruk av rotenon vil være en forutsetning for etablering av gjeddesperre ved Mesnasaga.
3. Det må avklares om en elektrisk gjeddesperre i verste fall kan skade mennesker. Det er imidlertid ingen ting som indikerer at dette behøver å være et problem, da løsningen er godkjent for installasjon i Norge.
Når det gjelder utfordringen med å gjøre en gjeddesperre ved Mesnasaga 100% effektiv må dette avgjøres gjennom en grundigere utredning, slik at vi kan være helt sikre på at en slik sperre vil kunne fungere under alle forhold. Slipper det to gjedder igjennom, er alt arbeidet forgjeves. Det kan vi ikke risikere. Videre betinger investeringen i en slik gjeddesperre at gjedda tas helt ut av elva. Det finnes her flere virkemidler, som for eksempel bruk av strøm, garn, og trykkluft. For å være helt sikre på og lykkes, må vi sannsynligvis også ta i bruk rotenon.
Mesnaelva Vel har derfor gjort en henvendelse til Miljødirektoratet for en foreløpig avklaring om bruk av rotenon. Miljødirektoratet har også fått en kopi av rapporten fra Smith-Root, slik at de selv kan vurdere konklusjonen mht. gjeddesperras effektivitet. Henvendelsen er nå til behandling, og svaret fra direktoratet vil være avgjørende for den videre fremdriften i dette arbeidet.
Når det gjelder sikkerhet i forhold til dyr og mennesker er dette selvsagt et viktig punkt som må ivaretas i det videre arbeidet. Tilsvarende løsning er godkjent for installasjon i Norge og er satt i drift både i Norge samt i en rekke vassdrag verden over, slik at her finnes det allerede gode løsninger.
Det ligger i disse dager inne en ny konsesjon for Mesnavassdraget til behandling i Olje- og energidepartementet. Innstillingen fra NVE er fra 2003, så arbeidet har tatt sin tid og mye vann har rent i Mesnaelva siden da. Blant annet har Lillehammer kommunes politikere i mellomtiden valgt å klassifisere Mesnaelva som LNF 1 område, og Norge har ratifisert EU’s vanndirektiv. Innspillet fra Mesnaelva Vel til departementet har derfor vært at retningslinjene for ny konsesjon må ut på ny høring, slik at vi kan få en kunnskapsbasert forvalting av området. Dette har vi fått gjennomslag for.
I denne forbindelse er det såkalte manøvreringsreglementet viktig. Fra Mesnaelva Vel har det vært spilt inn ovenfor departementet at det legges føringer for hvor mye vannstanden kan kjøres opp og ned i løpet av et døgn. I 2013 og 2014 har vi i Mesnaelva Vel målt variasjonen opp mot hele 70 cm i løpet av et døgn. Mye tyder på at den hyppige variasjonen har over tid sørget for erosjon, utvasking av humus og endring av elva. Gyteplassene for ørret fylles også igjen, og det er grunn til å stille spørsmål om hvordan dette virker inn på et sårbart fugl- og dyreliv i området. Det kan ikke under noen omstendighet være akseptabelt at Mesnaelva brukes som et magasin der vannstanden følger kraftprisene. Mesnaelva Vel har derfor bedt om at nytt manøvreringsreglement for elva innarbeides som en del av en ny konsesjon.
En annen utfordring er det planlagte arbeidet med å grave ut et nytt, firkantet basseng ved Kroken, sommeren 2015, og deretter støpe det i betong. På kort sikt betyr det at hele dette populære friluftsområdet blir anleggsplass i 2015. På lengere sikt endres dagens basseng, fra å føye seg naturlig inn i terrenget og naturen, til en svær firkant som skal støpes i betong. Mesnaelva Vel reagerer med undring på at et slikt voldsomt inngrep kan gjøres i et LNF 1 område, uten at det legges ut til offentlig høring der brukerne av området får uttale seg, eller kommer opp til politisk behandling. Mesnaelva Vel påpekte derfor dette i et brev til Lillehammer Kommune, som videreformidlet vår bekymring til NVE i sitt høringssvar. NVE’s svar på dette er at det vil være viktig å ta miljøhensyn ved oppgraderingsarbeidet av dammen, men de er lite konkrete på hva dette betyr i praksis, ikke minst i anleggsperioden. Vi har forståelse for at en oppgradering av bassenget er nødvendig, men vil understreke viktigheten av at brukerne av området må involveres i planleggingsfasen for å finne frem til de beste løsningene for vår felles praktfulle friluftsperle, Mesnaelva: Dette gjelder både de kortsiktige grepene som må gjøres i anleggsperioden, og det endelige resultatet.
