Etter- og videreutdanning for lærere

Det kom da noe godt ut av streiken i våres, nemlig en besparelse på 6,5 millioner kroner. Penger som i all hovedsak stammer fra skolene. Dette er penger som rådmannen ved behandlingen av 2.tertialrapport i kommunestyret ønsket å saldere mot overforbruk i andre sektorer. De borgerlige partiene derimot, så her muligheten for å reise den fanesaken vi ble nedstemt på i budsjettforslaget vårt, nemlig etter og videreutdanning for lærere. Nå er det sånn at etter- og videreutdanning er den beste måten å løfte nivået i skolen . Det vet man gjennom forskning, og enhver lærer kan fortelle deg det samme. Derfor er det slik at når kommunen legger en sum på bordet øremerket etter- og videreutdanning for lærere, matcher offentlige myndigheter denne summen. Fordi det virker. Derfor fremmet vi, anført av Terje Kongsrud fra Venstre, forslag om å øremerke disse midlene til et fond for etter- og videreutdanning. Fordi vi har ambisjoner for Lillehammerskolen. Forslaget ble nedstemt av AP, SV, SP og Rødt.
Det bør lærere og foreldre merke seg. Det er nå andre gang disse partiene stemmer mot penger til etter- og videreutdanning for lærere. Sist var det i forbindelse med budsjettet 2012.

Høyre vil ha åpenhet om skolen

Til: Ordfører Espen G. Johnsen
Dato: 17.09.2012
Sak: Interpellasjon til kommunestyremøte 27.09.12 gjeldende offentliggjøring av resultater av nasjonale prøver for grunnskolene i Lillehammer.

Vennlig hilsen
Lillehammer Høyre

Eivind Falk
____________________________________________________________________________

Resultatene fra de nasjonale prøvene er nå offentliggjort på kommunenivå, og kommunestyret har kunnet gjøre seg kjent med resultatene gjennom Tilstandsrapport for Lillehammerskolen 2011/2012. På landsbasis viser resultatene at det er betydelige forskjeller mellom kommunene. Av tidligere erfaringer vet vi at det også er til dels store forskjeller mellom skoler, og ikke minst mellom forskjellige klasser på samme skole. På Lillehammer vet vi, i følge professor Thomas Nordahl, at avstanden mellom skolene er opptil hele 1,5 karakter ved de nasjonale prøvene. Slike forskjeller er viktig å få vite om både for foreldre og politikere, slik at vi kan stille krav, og sette inn tiltak for å løfte nivået, for eksempel styrke lærernes kompetanse. Da ivaretar vi skolens samfunnsoppdrag bedre. Vi skal sikre muligheter for alle, uavhengig av sosial bakgrunn og bosted. Det er viktig for den enkelte og for samfunnet som helhet.
I tillegg viser internasjonale undersøkelser at Norge sakker akterut når elevenes kompetanse måles. I PIRLS-undersøkelsen kommer norske 4. klassinger på 35. plass av 45 deltagerland i lesing. Vi har de dårligste resultatene i Norden og de dårligste i OECD-området. Resultatene i femte trinn er litt bedre, men også her kommer de norske elevene dårligst ut av de nordiske.
I PISA-undersøkelsen kommer norske 15-åringer på 24. plass av de 30 OECD-landene i naturfag, 23. plass i matematikk og 19. plass i leseferdighet.

Det er flere ting som må gjøres for å realisere en skole som skaper muligheter for alle. Skoleledelsen må styrkes, og settes i stand til å utvikle skolene våre slik at elevenes læringsutbytte ikke er avhengige av hvilken klasse de kommer i, men er sikret gjennom mål, tiltak og standarder. Det er skoleledelsens oppgave å sette operasjonelle mål for hvordan skolen skal nå det overordnede målet om godt læringsutbytte, og det er skoleeiernes, det vil si kommunestyrets, ansvar at det blir gjort. Det ansvaret vi har som skoleeiere, må det være mulig for innbyggerne våre å kontrollere at vi tar på alvor. For å kunne gjøre det, trenger innbyggerne i Lillehammer informasjon om hvordan tilstanden er på skolene våre. Ikke minst har barnas foresatte krav til å få vite om de går på ”verdens beste skole”, eller ikke.

Oslo kommune skiller seg ut i resultatene fra de nasjonale prøvene. Elevene i Oslo har bedre resultater å vise til enn landet som helhet, samtidig som 37 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn. Oslo kommune fører på viktige områder en annen skolepolitikk enn den som Regjeringen argumenterer for, og er kommet mye nærmere målet om en skole som skaper muligheter for alle uavhengig av bakgrunn. Særlig satser Oslo kommune på systematisk testing, åpenhet om resultatene ved den enkelte skole og grundig oppfølging. Åpenhet om resultatene som grunnlag for en kritisk og fruktbar dialog mellom skolen og lokalsamfunnet er et viktig element i Kunnskapsløftet. Et element som Oslo-skolen har holdt fast ved, selv om Regjeringen på dette området har gått i stikk motsatt retning av Kunnskapsløftet, og innført et særskilt hemmelighold.

Eksemplet fra Oslo kommune viser etter Høyres mening hvor viktig åpenhet er for å utvikle bedre skoler. På den bakgrunn fremmes følgende forslag:

• Rådmannen bes offentliggjøre resultatene for grunnskolene i Lillehammer kommune på en slik måte at alminnelige personvernhensyn i varetas. I likhet med det som alltid har vært praksis, skal det ikke kunne offentliggjøres resultater på elevnivå.