Elbilen endelig blå

Etter at Lillehammer Høyres styre vedtok at jeg skulle omlakkere elbilen min til høyreblå var det ikke annet å gjøre enn å levere bilen til lakkering. Valget falt på Carlsens Lakkering og i dag var jeg på Nordre Ål og hentet ut godbiten.

Må si jeg er fornøyd med resultatet. Keweten er som ny, og blåfargen er MYE finere enn den litt blasse grønnfargen som satt på originalt. Nå kan jo selvsagt diskutere farger frem og tilbake. Slikt er smak og behag. Bilen er uansett like miljøvennlig og morsom. Og det er tross alt det viktigste.

Det har jo vært antydet denne våren at Venstre er det nye Høyre og at Høyre er det nye AP. I så fall må det også kunne være greit å si at blått er det nye grønt. Ikke minst i forhold til denne elbilen. Ha en god miljøvennlig tur!

Arbeiderpartiet og privatskoler

Dagens gjesteblogger er Håkon Erdal, kommunestyrerepresentant for Høyre på Lillehammer

Even Aleksander Hagen (Ap) langer i GD den 14. juni ut mot Høyres skolepolitikk generelt og privatskoler spesielt. Han hevder at Høyres politikk vil føre til svenske tilstander og mener at dette vil være en katastrofe for den norske fellesskolen. Argumentasjonen i innlegget er bygget opp rundt en rekke myter både om den norske fellesskolen, situasjonen i svensk skole og konsekvensene av økt mulighet for å starte private tilbud innenfor skolesektoren. Jeg vil i mitt tilsvar særlig konsentrere meg om følgende tre myter:
1. I den offentlige fellesskolen gir vi alle de samme mulighetene.
En fersk undersøkelse fra NOVA om «Kunnskapsløftet og ulikhetene i skolekarakterer» slår fast at foreldrenes sosioøkonomiske status er den klart viktigste forklaringen til forskjeller i elevenes karakterer. Effekten av foreldrenes bakgrunn er langt sterkere i den offentlige skolen enn i den private, og er derfor en særlig utfordring i den offentlige skolen. I tillegg har denne effekten vært økende i løpet av de årene som de rødgrønne har hatt ansvar for utdanningspolitikken.
Når kvaliteten i norsk skole diskuteres blir ofte finsk skole fremhevet som noe å strekke seg etter. De individuelle forskjellene mellom ulike skoler innenfor samme kommune er imidlertid ofte signifikant større enn forskjellen på norsk og finsk skole. Professor Thomas Nordahl har nylig gjennomført en undersøkelse av Lillehammerskolene som viser at forskjellen mellom beste og dårligste kommunale grunnskole i Lillehammer er mer enn dobbel så stor som forskjellen mellom Norge og Finland når man måler kvalitative resultater. Å hevde at den offentlige skolen er en ”fellesskole” som gir et likt tilbud til alle elever landet over, faller på sin egen urimelighet.
Fremfor ensidig å satse på offentlige løsninger burde man heller sett det positive i den dynamikken ulike pedagogiske tilbud skaper, og høstet frukter av en utvikling der ulikheter møtes og gir impulser til hverandre.
2. Friskolesystemet i Sverige gir en dårligere skole enn den norske, offentlige ”fellesskolen”.
Det er foretatt til sammen fire Pisa-undersøkelser som måler kunnskapsnivået i lesing, matematikk og naturfag på 2000-tallet – i 2000, 2003, 2006 og 2009. I to av disse målingene – 2003 og 2006 – ligger Sverige signifikant over norsk nivå i alle tre fag. I 2000 ligger Sverige signifikant over norsk nivå i naturfag. I resten av målingene skårer Sverige og Norge omtrent likt.
Den svenske friskolereformen ble innført i 1992 og har altså fått virke i 20 år. 10 år etter at reformen var innført skårer Sverige bedre eller likt med Norge i Pisa-undersøkelsene. Det indikerer i aller høyeste grad at det svenske friskolesystemet på ingen måte gir dårligere faglige resultater enn den norske fellesskolen – snarere tvert i mot.
I Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse for 2011 sto Akademiet Videregående Drammen fram som skolen med best læringsmiljø blant landets over 400 videregående skoler. Dersom målet er en norsk skole med høy kvalitet som løfter elever fra alle samfunnslag blir det meningsløst å motarbeide denne type skoler. I stedet burde vi forske mer på hvordan vi kan lære av både offentlige og private skoler som lykkes med å utvikle et godt læringsmiljø som gir resultater for alle elever.
3. Privatskoler er kun for barn av velstående foreldre
Skolepengene på norske privatskoler ligger stort sett mellom kr 1.000,- og 1.900,- pr måned. I tillegg gir de fleste skolene betydelig søskenmoderasjon slik at man for barn nr to eller tre gjerne betaler kun en brøkdel av ordinær sats. Vi hører ofte at kunnskapsminister Kristin Halvorsen skryter av at hun har bidratt til full barnehagedekning i Norge. Maksprisen pr måned i barnehage er kr 2.330,-. Når Kristin Halvorsen mener at et slikt tilbud representerer full barnehagedekning må hun også mene at en månedsavgift på kr 2.330,- pr barn er økonomisk oppnåelig for de aller fleste familier i Norge. Det samme resonnementet må gjelde privatskolene som i aller høyeste grad er økonomisk tilgjengelige for de aller fleste familier i Norge i dag.
Professor Thomas Nordahl har ved flere anledninger uttalt at norske skoleelever er de dyreste i verden. Med en slik ressursinnsats burde man kunne forvente bedre resultater enn de vi har sett det siste tiåret. Likevel mener Arbeiderpartiet at det finnes bare en medisin – den norske ”fellesskolen”. Høyre ønsker en sterk, offentlig kvalitetsskole. Vi har imidlertid sett på en rekke andre områder i samfunnet at dersom vi slipper kreative, alternative krefter til så vil alle over tid løfte seg mer enn om man hadde beholdt monopolløsninger. Vi tror at det vil fungere slik, også innenfor skolen, og ønsker derfor å styrke de private alternativene samtidig som vi styrker den offentlige skolen. Jo flere gode krefter som slippes til jo større blir mangfoldet som driver en dynamisk utvikling av norsk skole.

Videoovervåking av kommunestyret

I kommunestyret 21.juni fikk vi en viktig påminnelse fra Miljøpartiet om at vi i forrige kommunestyreperiode vedtok videooverføring fra kommunestyremøtene i Lillehammer. Dette står nedfelt i Økonomi og strategiplanen 2011-2015, men det har ikke skjedd så mye med saken etter at vedtaket ble gjort. Høyre foreslo dette i sin tid fordi vi mente det kunne føre til økt engasjement, politisk deltagelse og rekruttering. Kort sagt styrke lokaldemokratiet.
Jeg tror imidlertid ikke vi skal overdrive forventningene til interessen. Det vil nok i første omgang være nærmeste familie, nære venner, og spesielt interesserte som følger med på kommunestyremøtene fra PCen sin. Men det er en begynnelse. Representanten Sanna Sarromaa fra Venstre foreslo at det kanskje kunne vises på storskjermen på Sigrid Undsets Plass. Et artig forslag. Særlig om kafeen Lykkelige Dager samtidig kunne servere et glass vin eller to til.
Høyre pekte på at det nå er viktig å komme igang med dette arbeidet, og foreslo at kommunestyret skal være online senest januar 2013. Dette forslaget fikk flertall, så da får vi tro det blir slik. Rundt 100 kommuner har allerede gjennomført dette, så det kan ikke være uoverstigelig.
Man skal heller ikke se bort fra at videooverføring av kommunestyremøtene vil kunne bidra til å styrke dresskoden blant de folkevalgte. Det er faktisk forskjell på å rake i hagen og møte i byens høyeste organ -kommunestyret.

Kvinneklinikken til Lillehammer

Vi ser med bekymring på Sykehuset Innlandets trenering av etablering av kvinneklinikk.

I dag er det bred enighet om at divisjon Lillehammer som er faglig nærmest å oppfylle kvalitetskravene, og at dette er den løsningen som også økonomisk vil være den beste. Dette er en løsning som kun vil kreve mindre investeringer, og som vil være et svært viktig tilbud til innbyggerne i Oppland.

Vi må kreve at det umiddelbart igangsettes arbeid for etablering av kvinneklinikk på Lillehammer.

Dette er budskapet jeg tar med meg til formannskapet 12.06.12 for få en felles uttalelse i dette viktige spørsmålet.

Miljø kan være gøy

Foto: Liv Maren, Byavisa

Jeg har lenge tenkt på å kjøpe meg elbil. Helt siden jeg på vegne av Høyre foreslo ladestasjoner og gratis oppstillingsplasser for elbil, og fikk gjennomslag for det, har jeg vurdert å følge opp med et personlig klimabidrag i form av elbil på Lillehammer. Etterhvert yrer jo byen av ladestasjoner og parkeringsplasser. Det er bare elbilene som mangler. Det var på tide å gå fra ord til handling. Tenk globalt, handle lokalt! Jeg fant den vakre Keweten (Citi-Jet 5) på Finn.no, reiste til Oslo og handlet. Ikke veldig lokalt, men close enough. Det var ingen lokale elbiler til salgs, så jeg måtte inn til hovedstaden. Fra Holmenkollåsen der eieren bodde, kjørte jeg videre til Økern der den ble satt på en henger og fraktet til Lillehammer med et firma som heter Autotransport. Bilen har en radius på ca 4 mil, fartssperre på 100 km/t og er elbil nr.3 i privat eie på Lillehammer. Den er grønn nå, men jeg har lyst til å male den blå. Aller helst med en smilende Erna på panseret. Panzer-Erna. Nå har også Byavisas dyktige nyhetsjegere fått snusen i saken