Hva kan vi lære av Gammel-Bør?


Fredag 13.april er det premiere på Bør Bør Børson jr. Det er Ungdomslaget Henrik Wergelands Minne som setter opp stykket, og selv har jeg fått lov til å aksle rollen som Gammel-Bør. Først og fremst er jeg imponert over hva ungdomslaget får til av oppsetninger, entusiasme og aktivitet på vestsiden, og det er veldig moro for en som vanligvis henger med Lillehammer Amatørteater å få lov til å gjestespille på Jorekstad.

Når det er sagt hadde ikke dette vært en politisk blogg om jeg ikke også kom trekkende med et budskap. Det er liten tvil om at Gammel-Bør er stykkets egentlige helt. Han sørger for at det er orden i økonomien, at cash-flowen er tilstrekkelig, og ikke minst maner han til forsiktighet i pengebruken. Der sønnen, grosserer Børson, øser ut med kreditt, reklamesigarer og sjokolade, setter gamlefar bremsene på. Kanskje av noen oppfattet som en humørløs surpomp, men dem om det. Gammel-Børs orden i sysakene redder bedriften fra konkurs, og bereder grunnen for en imponerende ekspansjon. Jeg tror Lillehammer kommune kunne trenge en Gammel-Bør som passet på at vi styrte etter budsjett, og som satte tæring etter næring, som tidligere statsminister Willoch forkynte. Økonomirapporteringen for årets første to måneder viser at kommunen nok en gang har et betydelig overforbruk mot budsjett, og rådmannen trenger all den hjelp han kan få. Hvor er Gammel-Bør når vi trenger han?