AP bløffer om eiendomsskatten

AP vedtok å øke eiendomsskatten på Lillehammer stikk i strid med løftene de ga før valget. I Byavisen Lille Julaften forklarer Arild Haugstad Aps løftebruddet med at det ikke er en økning, men en justering eller regulering. Haugstad kan bruke hvilket ord han vil, men for innbyggerne i kommunen er det en fremdeles en økning og et løftebrudd.

Når det gjelder Høyres forslag om å redusere eiendomsskatten skulle vi gjerne tatt hardere i. Differansen mellom AP’s økning og Høyres reduksjon av den totale eiendomsskatten er for 2011 ca. 5%. Altså langt friskere enn det Haugstad vil innrømme. Dessverre er vi ikke i posisjon, og våre mange foreslåtte tiltak for å styrke Lillehammers økonomi gjennom Økonomi og strategiplan og i budsjettarbeidet gjennom flere år har ikke fått flertall. Vi har derfor ikke kunnet foreslå å redusere eiendomsskatten så mye vi hadde ønsket. Likevel er det et skritt i riktig retning.

Arbeiderpartiet har ført velgerne bak lyset når de har økt eiendomsskatten fra 2011 begrunnet med økt konsumprisindeks. Kan Haugstad forklare meg hvorfor taksten på min bolig skal øke med indeksen? Får vi økte inntekter på boligen vår fordi konsumprisindeksen stiger? Fra mitt ståsted er svaret nei. Jeg har ingen inntekter på boligen min. Tvert om: Vi har økte kostnader på boligen når konsumprisindeksen stiger.

En annen faktor som synes å ha gått AP hus forbi i deres kåthet på nye skatter og avgifter, er at prisene på bolig ikke følger konsumprisideksen. Det er derfor takstgrunnlaget er en sak for seg og i hht. loven skal fastsettes separat.

Når boligtaksten skal justeres igjen neste gang, er promillesatsen allerede justert opp i samsvar med indeksen. Skal da promillesatsen justeres ned igjen til 2007-nivå, eller vil AP sørge for en dobbelt økning, slik at både takst og promillesats økes, og norsk lov da settes til side? Se dette har vi ikke fått noe svar på.

Julebudskap mot Datalagringsdirektivet

I julehøytiden kan det i år være grunn til å minne hverandre om hva som kunne skjedd hvis Keiser Augustus hadde fått innført Datalagringsdirektivet og Herodes hadde hatt tilgang. Da hadde julefeiringen hengt i en tynn tråd.
Regjeringens flertall har midt i juleforberedelsene lagt frem et lovforslag som betyr en systematisk lagring av hele Norges datatrafikk. Det er viktig at ikke denne viktige debatten får drukne i ribbefett og julefeiring. Arbeiderpartiet ønsker i tillegg å foreslå et enda strengere direktiv enn direktivet slik det foreligger fra EU, blant annet med tolv måneder lagring av trafikkdata. Med den nye loven pålegges registrering av hvem som ringer til hvem, når samtalen finner sted, hvor samtalen finner sted og hvor lenge samtalen varer. Det samme registreres for SMS, MMS og IP-telefon. For internett lagres IP-adressen, navn og adresse til brukeren av IP-adressen. Tidspunktet for når du logger deg på og når du logger deg av internett lagres. Hva slags internettoppkobling du har og hva slags utstyr du bruker lagres. Det samme blir avsender og mottagers epostadresse og til slutt – når du bruker eposten.
Arbeiderpartiet får ikke flertall for lovforslaget alene. De må ha hjelp av Høyre, som ennå ikke har bestemt seg. Det kan da være grunn til å minne om disse tre gode argumentene mot direktivet:
1. Implementering av DLD betyr en grov krenkelse av borgernes private sfære
2. Land som har implementert DLD kan ikke vise til noen effekt i form av bedre oppklaringsprosent av forbrytelser
3. Å implementere DLD blir dyrt. Prisen anslås til to milliarder kroner. Hvem skal betale for dette? Borgerne, selvsagt.
Om ikke disse tre argumentene skulle være nok, er det grunn til å minne om at et stort flertall av høringssvarene som er kommet inn er negative til direktivet. Her er noen som bør veie tungt:
• Barneombudet er negative til direktivet
• Datatilsynet er negative til direktivet.
• I sitt høringssvar mener Forsvarsdepartementet at direktivet utgjør en sikkerhetsrisiko, og frykter at den massive informasjonen som vil ligge lagret om hele Norges befolkning skal komme på gale hender.

EUs eget datatilsyn kaller direktivet “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”. I Romania har Høyesterett nylig dømt direktivet til å være i strid med landets grunnlov – og der vet de litt om overvåking.
Høyremannen Georg Apenes skrev i en kronikk mot innføringen av datalagringsdirektivet at ”Frihet er det som ligger igjen på tallerkenen din når staten har forsynt seg”. Med regjeringens forslag til implementering av datalagringsdirektivet er det ingen grunn til å invitere Knut Storberget hjem til jul. Vi sier i stedet et klart nei til direktivet.

Løftebrudd: AP øker eiendomsskatten

(LØFTEBRUDD) Arbeiderpartiet lovet før valget i 2007 å ikke øke nivået på eiendomsskatten. I budsjettet de fikk flertall for i kommunestyret 09.12.10 brøt de sitt løfte til velgerne. Både ordføreren og andre ledende AP-politikere ga velgerne sitt ord før kommunevalget på at eiendommskatten ikke skulle økes. Ordføreren gikk sågar så langt at hun antydet at den eventuelt burde reduseres. Men det var altså før valget.
Etter å ha stått imot i tre år klarte de rødgrønne likevel ikke å holde avgiftskåtheten i tømme lenger. Økt beskatning er tross alt en av den moderne sosialismens sterkeste drifter. I Lillehammers kommunestyret 09.12.10 vedtok det rødgrønne flertallet å øke eiendomsskatten. At de samtidig brøt sin kontrakt med velgerne så ikke ut til å bekymre i særlig grad.
Høyre og Frp gikk i sitt budsjettforslag inn for å redusere eiendomsskatten. Slik vi lovet velgerne i 2007.

Nei til billig ribbe

At ribba er alt for billig har nok ergret flere enn meg. Da er det bra å ha en landbruksminister fra Senterpartiet som kan slå i bordet og sette ned et utvalg.
Som ministeren selv sier: «Folk reagerer på at festmat er lokkemat i butikkene. Jeg har også sjøl reagert på denne ribbeprisen. Jeg forventer at utvalget som er nedsatt, kommer med et konkret råd når det gjelder en nedre grense på matvarer»
Nok er nok.