Høyre og datalagringsdirektivet

Under tittelen ”Datatrøbbel i Høyre” forsøker OA i sin leder 22.04.10 å gjøre en fjær til fem høns. Det spekuleres i om det skal brukes partipisk og at Høyre vil kjøpe seg tid gjennom å utsette en realitetsbehandling av spørsmålet om Norge skal implementere EUs datalagringsdirektiv på landsmøtet. I Høyre har vi ikke tradisjon for å bruke pisk. Vi har heller ikke tradisjon for å feie viktige debatter under teppet. Det er derfor viktig å understreke at det vil være delegatene på Høyres landsmøte som avgjør hvilke saker som skal realitetsbehandles der. Dette gjelder definitivt også spørsmålet om Norge skal implementere datalagringsdirektivet. Hvis flertallet på Høyres landsmøte føler at vi har hentet inn nok kunnskap og vil ta debatten og et standpunkt; da gjør Høyres landsmøte det.
Oppland Høyres årsmøte sa som det første fylkesårsmøtet i Høyre et klart nei til implementeringen av EUs datalagringsdirektiv. Vi har sendt inn en resolusjon fra årsmøtet mot datalagringsdirektivet, og ønsker saken realitetsbehandlet på Høyres landsmøte. Vi mener at vi har et godt nok grunnlag for å ta en beslutning på nåværende tidspunkt. I forbindelse med høringen som har vært gjennomført har 56 av 72 høringssvar uttalt seg negativt til å implementere direktivet. Deriblant Barneombudet og Datatilsynet. I sitt høringssvar mener Forsvarsdepartementet mener at direktivet utgjør en sikkerhetsrisiko og frykter at den massive informasjonen som vil ligge lagret om hele Norges befolkning skal komme på gale hender.
Datalagringsdirektivet går i korte trekk ut på at all trafikkdata fra mobiltelefoni, IP-telefoni, internettilgang og e-post skal lagres fra minst seks måneder til maksimalt 24 måneder, for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Dette er med andre ord en udifferensiert og omfattende overvåking, der det ikke skilles mellom mistenkte og andre. Direktivet gjør alle til mistenkte. Uskyldige borgere, som ikke foretar seg noe som helst ulovlig, blir ansett for å være potensielle forbrytere. Dermed snur man opp ned på prinsippet om at enhver skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Det som har fått mange i Høyre til å tvile er at vi er redde for å svekke vår tilknytning til EU. Derfor er det viktig å merke seg at våre to fremste jurister på europarett, Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, mener at bruken av reservasjonsretten ikke svekker EØS-avtalen eller vårt forhold til EU. Tvert om er det strid om direktivet innad i EU. EUs eget datatilsyn kaller direktivet “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”. Datatilsynet får støtte i felles uttalelse fra europeiske datatilsynsmyndigheter og behandlingen av datalagringsdirektivet i den tyske forfatningsdomstolen, som pågår i disse dager. I Romania har for øvrig Høyesterett nylig dømt direktivet til å være i strid med landets grunnlov.
Vil direktivet bidra til oppklare flere forbrytelser? Det er verdt å merke seg er at ingen av EU-landene som har implementert direktivet faktisk kan vise at det avverget en eneste terroraksjon, eller vært avgjørende for oppklaring av alvorlig kriminalitet. Tyske Bundeskriminalamt anslo i 2007 at datalagringen bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.
I Høyre har vi en ryggmargsrefleks som slår ut når personvernet og den enkelte borger utsettes for overgrep fra storsamfunnet. I Høyres landsmøtevedtatte program står det ”Høyre vil stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.” Vi vet også at blant annet Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, som ledes av høyesterettsdommer Ketil Lund – som ikke er helt ukjent med konsekvensene av overvåking – skriver at direktivet vil ha dramatiske, og til dels uoverskuelige, konsekvenser for flere av de grunnleggende, demokratiske frihetene til hele befolkningen, og for den liberale rettsstat som samfunnsform. Derfor sa Oppland Høyre nei til implementeringen av datalagringsdirektivet på sitt årsmøte, og derfor vil vi arbeide for at Høyres landsmøte tar spørsmålet opp til realitetsbehandling 7-9 mai.

Kutte i barne og ungdomstilbudet?

fotball3

Ungdomskonsulent Øystein Bryde  går i Gd 17.04.10 hardt ut mot kutt i fritidstilbudet for ungdom. I Høyre deler vi denne bekymringen.

Vi var svært stolte da vi i budsjettforslaget fra de fem opposisjonspartiene for 2010 foreslo et løft for kulturen blant annet gjennom redusert husleie til de frivillige lag og foreningene. Det frivillige kultur og idrettslivet gjør en fantastisk jobb for barn og unge byen vår. I opposisjonens forslag til budsjett for 2010 foreslo vi å gi de frivillige lag og foreningene et skikkelig løft gjennom en kraftig reduksjon i husleien til kommunale bygg og anlegg. Vi foreslo å kutte den kommunale husleien til de frivillige idretts og kulturlivet med 2,2 millioner kroner. Det skal ikke være slik at foreldre skal bruke helgene på kakelotteri og varetelling for å betale ågerpriser for bruk av kommunale lokaler for barne og ungdomsaktiviteter. Innsatsen til de frivillige lagene og idrettsforeningene er gull verd for Lillehammer. Det ønsket vi å belønne i vårt budsjettforslag. Men Arbeiderpartiet og de andre posisjonspartiene ville det annerledes.

Både arbeidet med økonomi og strategiplan og i budsjettarbeidet har Høyre og de andre opposisjonspartiene gang på gang slått fast at vi vil en annen retning. Vi har kommet med konkrete forslag til kutt i administrasjonen. Vi har foreslått salg av eiendom, skog og aksjer i mer eller mindre perifere selskaper, konkurranseutsetting av kommunal virksomhet.  Det har ikke manglet på kreativitet og gode forslag fra Høyre og de andre opposisjonspartienes side. Men vi har ikke blitt lyttet til. Tvert om: Arbeiderpartiet og de andre posisjonspartiene har tviholdt på at Lillehammer Kommune skal eie kafeer, drive vaskeri og eie aksjer i et alpinanlegg i Øyer. Avhending av overflødig eiendom og aksjer vil nemlig ikke bare bidra til å redusere kommunens gjeldsbyrde på 1,3 milliarder kroner, men også redusere kommunens driftskostnader betydelig.

Lillehammer må kutte stillinger for å komme i en forsvarlig økonomisk balanse. På formannskapsmøtet 13.04.10 la rådmannen frem en liste der han presenterte mulige stillingskutt og reduserte tjenester til innbyggerne i byen vår. Det var ingen lystig lesning. Der er vi helt enige med Bryde.

Det er da viktig å huske at kuttforslagene er et konkret resultat av manglende økonomisk styring gjennom flere år. Når posisjonen har malt seg så inderlig inn i et hjørne, økonomisk, er tomme for ideer og har 1,3 milliarder i gjeld, da er vi plutselig i samme båt. Når den rødgrønne regjeringen i tillegg ikke er villige til å pøse på med friske millioner til kommune-Norge, da er det stusselig stemning i den rødgrønne stuggu. Da kommer de til formannskapet og ber opposisjonen komme med forslag på upopulære kutt, fordi alternativet fort kan være Robek-listing for kommunen.

Det er fristende å sitere Jan P. Syse i denne forbindelse: “Når en sosialist sier at vi er i samme båt, er det grunn til å være på vakt, for det betyr at det er du som skal ro”.

Forsvaret kritiske til datalagringsdirektivet

Forsvaret tar oppgaven sin alvorlig og uttaler seg skeptiske til datalagringsdirektivet i sitt høringssvar. Da kan det være grunn til å lytte:

Slik informasjon har et stort potensial for misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres. Fra vårt ståsted vil det være meget bekymringsfull hvis noen uautorisert får tilgang til disse dataene, og analyserer de, slik at bevegelsesmønster og rutiner blir beslutningstakere eller andre nøkkelpersoner blir kartlagt”

Du finner hele høringssvaret fra det Forsvarsdepartementet her

Lillehammers tøffe utfordring

Lillehammer må kutte stillinger for å komme i en forsvarlig økonomisk balanse. På formannskapsmøtet 13.04.10 la rådmannen frem en liste der han foreslo konkrete stillingskutt og reduserte tjenester til innbyggerne i byen vår. Det var ingen lystig lesning.

Dette er et konkret resultat av manglende økonomisk styring gjennom flere år. Både i økonomi og strategiplan og i budsjettarbeidet har Høyre og de andre opposisjonspartiene hvert år slått fast at vi vil en annen retning. Vi har kommet med konkrete forslag til kutt, vi har foreslått salg av eiendom, skog og aksjer, konkurranseutsetting av kommunal virksomhet, ikke minst for å redusere driftskostnadene. Vi gjentagende ganger påpekt en totalt fraværende økonomistyring. Det har ikke manglet på kreativitet og gode forslag fra Høyres side. Men vi har ikke blitt lyttet til. Tvert om: Lillehammer Kommune skal eie kafeer, drive vaskeri og eie aksjer i et alpinanlegg i Øyer.

Når posisjonen har malt seg så inderlig inn i et hjørne, økonomisk, er tomme for ideer og har 1,3 milliarder i gjeld, da er vi plutselig i samme båt. Når den rødgrønne regjeringen i tillegg ikke er villige til å pøse på med friske millioner til kommune-Norge, da er det stusselig stemning i den rødgrønne stuggu. Da kommer de til formannskapet og ber opposisjonen komme med forslag på upopulære kutt, fordi alternativet fort kan være Robek-listing.

Da er det er fristende å sitere Jan P. Syse i denne forbindelse: «Når en sosialist sier at vi er i samme båt, da betyr det at det er du som skal ro».

Nei til datalagringsdirektivet

Debatten om EUs datalagringsdirektiv handler ikke om et ja eller nei til EU, eller om svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet. Det er også dette debatten bør handle om. Tirsdag 16. februar 2010 ble Nei til Datalagringsdirektivet Oppland stiftet på Biri. Fordi dette handler om våre grunnleggende rettigheter som norske borgere er hele den politiske skalaen representert i styringsgruppen her i Oppland, fra svorne EU-tilhengere i Høyre, som meg selv, til EØS-motstandere i Rødt.

Datalagringsdirektivet går i korte trekk ut på at all trafikkdata fra mobiltelefoni, IP-telefoni, internettilgang og e-post skal lagres fra minst seks måneder til maksimalt 24 måneder, for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Dette er med andre ord en udifferensiert og omfattende overvåking, der det ikke skilles mellom mistenkte og andre.  Direktivet gjør alle til mistenkte. Uskyldige borgere, som ikke foretar seg noe som helst ulovlig, blir ansett for å være potensielle forbrytere. Dermed snur man opp ned på prinsippet om at enhver skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Vi som er med i Nei til Datalagringsdirektivet Oppland mener at dette er langt over streken av hva vi skal tåle av inngrepen mot borgernes integritet og frihet. Å si nei til Datalagringsdirektivet i Norge er å hegne om vår egen rett til en privat sfære. Frihet fra å bli overvåket og fra Georg Orwells storebror som ser deg. Når Datatilsynets leder Georg Apenes kaller EUs datalagringsdirektiv for et «totalitært svermeri» er det grunn til å lytte.

Svært omfattende elektroniske registre a la det Datalagringsdirektivet vil kreve, innebærer alltid fare for at personsensitive data kan komme på avveie. Konsekvensene ved hacking av et slikt register vil kunne være store.  Enda mer alvorlig er kanskje likevel faren for at det finnes èn utro tjener som for en neve dollar er villige til å dele opplysninger med f.eks Se & Hør når de ønsker trafikkdata på kongehus, regjeringsmedlemmer eller stortingspolitikere. Opplysninger om kronprinsesse Mette Marits shopping i London gikk for rundt 20 000 kroner, ifølge Håvard Melnæs beskrivelse av Se & Hørs metoder i «En vanlig dag på jobben».

Helga Pedersen har sagt at om man bare redder ett barn fra å bli misbrukt av pedofile, så bør man innføre EUs datalagringsdirektiv, et direktiv hvis EUs eget datatilsyn kaller “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”. Helga Pedersens utsagn vitner om en prinsippløs holdning til det et liberalt demokrati bygger på, nemlig en rettsstat med et velutviklet og sivilisert rettssystem.  Det er verdt å merke seg er at ingen av EU-landene som har implementert direktivet faktisk kan vise at det avverget en eneste terroraksjon, eller vært avgjørende for oppklaring av alvorlig kriminalitet. Tyske Bundeskriminalamt anslo i 2007 at datalagring bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.

Hvis en skulle følge Helga Pedersens logikk, og med bakgrunn i at de fleste barn som opplever overgrep gjør det i nære forhold og ikke over nett, så burde det vel være logisk å sette opp overvåkingskameraer i alle landets soverom? Bare man kan redde èn… Det er nemlig slik at de aller fleste overgrep skjer i hjemmet. Skulle vi sette opp overvåkingskameraer der? Fordi det kunne hindre overgrep og vold?

Det offentlige oppnevnte utvalget som har utredet dette så langt i Norge, Personvernkommisjonen, konkluderte med at det ikke er dokumentert at den masselagringen av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelse. Hva er da argumentet for?

Vi trenger i 2010 å ta debatten om hvor grensen skal gå mellom vår private sfære og hva som er offentlig anliggende. Grensen har lenge blitt flyttet i enkeltmenneskets disfavør. Ny teknologi gir stadig nye muligheter for overvåking. Elektroniske spor fra bankkort, telefon, e-post, kredittkort, bomring, søkbare skattelister på nett, internett. Hva skjer når vi begynner å sette denne informasjonen i sammenheng?

Innføres Datalagringsdirektivet som norsk lov, begrenses handlingsfriheten og retten til et privatliv ytterligere for alle innbyggere i Norge. Datalagringsdirektivet er et stort skritt i feil retning. Et stort skritt mot en type samfunn vi ikke ønsker oss, verken på den ene eller den andre delen av den politiske skalaen. Derfor sier vi et klart og tverrpolitisk nei til Datalagringsdirektivet fra Oppland.