Olympisk amatørånd


Høyre har hele veien støttet entusiastisk opp om arbeidet for at Lillehammer skulle få ungdoms-OL i 2012. I arbeidet vårt med å etablere Europas ledende vinteridrettsdestinasjon har et ungdoms-OL vært hånd i hanske for byen vår. Det har ikke nettopp lagt noen demper på stemningen at Lillehammer fra IOCs side har vært holdt frem som en favoritt.

Det var derfor med betydelig undring vi mottok budskapet fra IOC om at Lillehammer ikke lenger er en aktuell kandidat til å få arrangere de første olympiske vinterleker for ungdom i 2012 fordi økonomidelen av søknaden ikke holdt mål i forhold til IOCs uttalte krav. Har virkelig ikke oppgaveteksten vært lest grundig nok før besvarelsen ble avsendt, eller kan det være andre grunner? Kinesiske Harbin, Innsbruck i Østerrike og Kuopio i Finland har alle tydeligvis klart å fylle ut søknaden riktig. Det er derfor gode grunner til å undres på hvordan det er mulig for OL-byen Lillehammer å stryke til eksamen? Her venter vi fortsatt spent på en god forklaring fra kulturminister Trond Giske og ordfører Synnøve Brenden Klemetrud. Noen har åpenbart ikke gjort leksen sin, med svært negative konsekvenser for målsettingen vår om å gjøre Lillehammer til Europas ledende vinteridrettsdestinasjon.

Høyres medisin

Lillehammer kommune befinner seg i en tøff økonomisk situasjon og har satt seg som mål å spare inn 50 millioner kroner. Utgiftene ruller raskere enn inntektene, og kommunens gjeld hindrer et nødvendig handlingsrom. Tidligere hadde kommunen reserver i form av fondsmidler som kunne settes inn for å dekke opp et overforbruk. Nå er reservene brukt opp, og krybben tom. Da bites som kjent hestene. Det er Arbeiderpartiet og posisjonen som har satt Lillehammer i denne vanskelige situasjonen, og det er dermed litt overraskende at det forventes at det er opposisjonen som skal gjøre de upopulære valgene. Høyre er likevel beredt til å ta ansvar.

I en kommune som allerede er hardt presset på driftssiden synes vi det blir galt å kutte stillinger i skole, kulturtilbud og helsesektor før vi faktisk vet om dette er helt nødvendig. Gang på gang ser vi at kuttene går utover de svakeste i byen vår. Dette ønsker ikke Høyre å være med på å vedta uten at vi har sett på andre muligheter.

En av de største utfordringene i forhold til kommuneøkonomien er den høye gjelden. 1,3 milliarder kroner begrenser Lillehammer kommunes handlingsrom på en uheldig måte. De høye finanskostnadene gjør at det blir vanskelig å få gjort nødvendige investeringer og vedlikehold. Et av forslagene i ”krisepakken” er jo nettopp investeringsstopp. En utsettelse av nødvendige investeringer krever nesten alltid enda tyngre økonomisk løft i etterhånd, fordi etterslepene slett ikke blir mindre eller forsvinner. Snarere tvert imot.

Noe av nøkkelen til en bedre likvid situasjon vil derfor være reduksjon av lånegjeld. Høyre har bedt om at dette blir vurdert i en egen arbeidsgruppe, og det var derfor særdeles positiv stemning i leieren vår da et oppnevnt ”Eiendomsstrategiutvalg” satte i gang med sitt arbeid der de skulle:

”….vurdere kommunens eierskap i eiendommer og selskaper og fremme forslag om hva som kan avhendes for å redusere kommunens gjeld”

Og her må vi få lov til å legge til: Ikke bare redusere gjeld, men også som et delmål senke kommunens driftskostnader. Leieavtaler, festekontrakter, forvaltning. Alt dette koster penger å forvalte i en kommune der personalressursene allerede er hardt presset. Det koster nemlig å være kar. Får vi den avkastningen vi bør ha på eiendommene våre? Kunne vi omdisponert interessene våre og kjøpt noe annet som er mer formålstjenelig med kommunens kjerneoppgaver? Kunne vi gjennom salg av kommunal skog redusert kommunens altfor høye gjeld?

Underveis i denne prosessen har vi blitt kjent med at kommunens eiendom er atskillig mer omfattende og mangfoldig enn det som er blitt forelagt med i Eiendomsstrategiutvalget for vurdering. Kommunens nyinnkjøpte Hafjell-aksjer er ett eksempel, Parkafeen og hytteutleie er andre ferske eksempler på kommunalt engasjement som legger beslag på betydelige kommunale ressurser. Vi mener kafedrift, alpinsenter i Øyer og hytteutleie med fordel kunne vært overlatt til private aktører. Videre er vi gjort kjent med at Lillehammer kommune eier rundt 800 gårds og bruksnummer. Til sammenligning har Frogn kommune 158.

Vi savner et balanseregnskap der verdien på kommunens eiendom og verdier blir gjort synlig. Da Tønsberg Kommune hadde en lignende gjennomgang kom det opp at de satt på verdier for over 3 milliarder kroner. Kommunen som i utgangspunktet ikke hadde penger nok fikk anledning til å omdisponere. Vel og merke da de folkevalgte fikk oversikt. Den oversikten mangler vi på Lillehammer.

Lillehammer Høyre har i formannskapet 14.10.08 bedt om at kommunestyret får forelagt en komplett liste over kommunens eiendom slik at vi kan sikre oss en eiendomsforvaltning som er i tråd med innbyggernes interesser der målet er en bedre håndtering av kommunens eiendomsportefølje og for å kunne gjennomføre eventuelle salg av kommunal eiendom for å få ned lånegjeld. Her har vi blitt nedstemt.

Forslaget vårt var ingen mistillit til administrasjonen, men et ønske om innsyn i hvilke verdier Lillehammer kommene eier. Det kan være grunn til å vurdere om håndteringen av eiendomsporteføljen kan gjøres bedre, om den skal omdisponeres, eller om det er noe som kan selges rett og slett for å få ned gjeld. Dette er et stykke arbeid vi som folkevalgte ønsker å være med på. Men først må tallene på bordet.

Ikke minst vil en gjennomgang av kommunens eiendomsportefølje være viktig med hensyn til de prioriteringer vi står ovenfor når vi nå har satt oss det ambisiøse mål å være Europas ledende vinteridrettsby, og at Lillehammer som et ledd i dette har søkt om å arrangere ungdoms-OL i 2012. Behovet for innsyn i og oversikt over kommunal eiendom vil være helt nødvendig med hensyn til eventuelle makeskifter, salg eller alternativ disponering av areal også i den forbindelse.

Videre bør vi vurdere hva kommunens kjerneoppgaver skal være, og kunne åpne for andre tilbydere som en konsekvens av dette:

1. Hva er våre lovpålagte oppgaver?
2. Hva er selvpålagte oppgaver?
3. Hva er Administrasjons og støttefunksjoner?

Kanskje er det sånn at vi finner ut at ressursene skulle vært brukt på en annen måte? Kanskje er det sånn at vi finner ut at det er andre som kunne levert de samme tjenestene, og at kommunen kunne hatt en bestillerfunksjon? Høyre ønsker å åpne for konkurranse. Ikke fordi vi tror at kommunen gjør en dårlig jobb. Tvert om. Men fordi vi ønsker å være helt sikre på at vi driver optimalt sånn at vi kan være helt sikre på:

-Hva vi leverer
-På kvaliteten
-På hva det koster
-At ingen kan levere tjenesten bedre og billigere enn oss.

Lillehammer Høyre har derfor bedt om at kommunen åpner for konkurranseutsetting på flere områder. Vi har bedt om at en åpning for dette blir innarbeidet i Økonomi og strategiplanen. Også på dette punktet har vi blitt nedstemt i formannskapet. Flertallet ønsker ikke å vurdere konkurranseutsetting selv om dette kan senke kommunens kostnader.
Erfaringen fra Oslo viser nettopp at et klart flertall av de eldre ikke ønsker seg tilbake til en tid uten valgfrihet i forhold til hjemmetjenesten. Valgfrihet er en kvalitet i seg selv, og når det i tillegg kan bidra til å senke kostnadene bør vi være villige til å vurdere dette.

For øvrig mener vi at det vil være nødvendig å ta tak i det høye sykefraværet som våren 2008 nærmet seg 12%. Det koster Lillehammer kommune mer en 30 millioner pr. år, og her må det tas grep for å få folk tilbake i jobb. Som ansvarlige arbeidsgivere er det vår plikt å følge opp dette arbeidet tett.
Rådmannen må videre sørge for at budsjettet de folkevalgte blir fulgt, og at kommunestyret må orienteres når varsellampene blinker. Ikke lenge etterpå slik situasjonen ble våren 2008.
Vi bør også gå kritisk gjennom kommunale planer og prosjekter for å se på hva som eventuelt kan fjernes. I dag driver kommunen en lang rekke prosjekter. Dette koster, og det er ikke sikkert alt er like viktig i den økonomiske situasjonen vi er i nå.

Høyre avviser langt i fra at det er nødvendig å kutte i driftskostnadene, slik en kan bli forledet til å tro gjennom GDs oppslag 15.10.08. Vi mener bare at det vil være fornuftig å vurdere også andre tiltak nettopp fordi kutt av 80 årsverk kan bety en betydelig svekkelse av kommunens tjenestetilbud, og fort kan ramme hardest de som trenger det minst.