Kommunens drift på slankekur eller investeringsstopp?


I all stillhet har Lillehammer kommune overskredet årets budsjett, og ligger akkurat nå an til et underskudd for 2008 på 30 millioner. De pengene har ikke Lillehammer kommune, og alle fond er pt. tomme. Tidligere år har det alltid vært et fond å slakte i slike situasjoner, men det går ikke denne gangen. Økt låneopptak er heller ikke spesielt klokt med en gedigen gjeld på 1,3 milliarder og en rente som stadig stiger mot nye høyder. Hovedgrunnen til overskridelsen ligger i at kommunen har sprengt driftsbudsjettet på omtrent alle tjenesteområder. Stikk i strid med budsjettet de folkevalgte har vedtatt.

Som et av flere virkemidler for å få kontroll over situasjonen har rådmannen foreslått investeringsstopp.

Jeg vet ikke hvor lurt det er:

1. For det første vil en investeringsstopp føre til et gedigent etterslep på nødvendige investeringer vi får rett i fleisen rundt neste sving.
2. For det andre er det helt nødvendig å stramme inn Lillehammer kommunes driftskostnader slik at vi kan få en sunn driftsitasjon med handlingsrom. En investeringsstopp betyr en utsettelse av nødvendige grep.
3. For det tredje vil en investeringsstopp sette krokfot på mange gode mindre prosjekter som f.eks skatepark, der kommunen gjennom et innskudd kunne utløst betydelig ekstern finansiering i form av tippemidler, dugnad osv.

En sunn økonomi vil på sikt bare kunne oppnås gjennom å sette kommunens driftsutgifter på slankekur.

Fikk ikke innlede likevel

Noen ombestemte seg: Jeg var sammen med ordfører Brenden Klemetsrud invitert til å innlede på et møte om Lillehammer Campus 3.september, og avtalen var gjort med de ansvarlige og bekreftet. I dag fikk jeg denne kontrabeskjeden på epost fra «næringssjefen» i Lillehammer kommune:

«Viser til kontakten du har hatt med XXX vedr. medlemsmøte i Lillehammer Næringsforum 3. sept.
Ønsket vårt er å gi en aktuell situasjonsbeskrivelse for de utfordringer og muligheter som ligger i Lillehammer Campus-konseptet. Når vi nå har satt sammen en «innledermix» fra de mest aktuelle samarbeidsmiljøene ser vi at vi, denne gang, ikke har plass til mer en 1 repr. fra Lillehammer kommune. Vi synes det naturlig at ordføreren målbringer kommunens strategier/mål i denne sammenhengen, også med ref. til arbeid som allerede er gjort og er i gang.»

Hvilket i klartekst betyr at noen har snakket sammen og bestemt seg for at jeg ikke skal få innlede likevel. Det er sikkert greiest slik og er vel prisen å betale for å være tydelig i oposisjon.

Russlands overgrep mot Georgia må stanses

Russland gikk fredag 8.august 2008 til et tungt militært angrep på Georgia. Georgia er en suveren, demokratisk stat som etter Sovjets fall i 1989 har søkt å utvikle seg i vestlig retning. Denne prosessen har kontinuerlig blitt motarbeidet av Russland, både militært og økonomisk. Det mest groteske eksempelet var den russiskstøttede etniske rensingen i Georgias provins Abkhazia i 1991/92 der etniske georgiere ble myrdet eller drevet på flukt fra i eget land. Georgia var på denne tiden svekket militært og økonomisk, og klarte ikke å klarte ikke stoppe overgrepene. Georgia fikk over 200 000 internflyktninger som enda ikke har kunnet vende hjem. Den russiskstøttede etnisk rensingen av georgiere i eget land endte opp med en dårlig avtale for Georgia, der nettopp russerne fikk i oppgave å lede de fredsbevarende styrkene i Abkhazia. Dette viste seg å være innledningen til et nytt mareritt for landet.

I årene etter 1992 har Russland kontinuerlig arbeidet for å destabilisere det skjøre demokratiet i Georgia. Militære grenseprovokasjoner og drap har vært russernes oppskrift, og oppgaven som fredsbevarende styrke i Abkhaziaprovinsen har de grovt utnyttet i egne nasjonale interesser, blant annet ved å utstede russiske pass til ikke-etniske georgiere i provinsen. I tillegg kommer rent militære provokasjoner som da russiske styrker i april i år skjøt ned et georgisk fly over Georgia. Russerne nektet først for ugjerningen, men videobevis av nedskytningen og en FN-rapport som konkluderte med at Russland sto bak, satte punktum for spekulasjonene.

Georgia har arbeidet iherdig for å bli tatt opp som medlem av NATO, men frykten blant mange av medlemslandene for å provosere Russland har vært for sterk. Norge har også vært blant landene som har blokkert for et Georgisk NATO-medlemskap slik at de ikke har fått den internasjonale beskyttelsen de har ønsket seg.

Overfallet på Georgia vil føre med seg store humanitære lidelser, og det allerede rapportert om et stort antall sivile drepte. Russerne har i stor skala bombet sivile mål over hele Georgia, blant annet boligblokker i byen Gori. Sivilbefolkningen utsettes for enorme lidelser og et stort antall mennesker er igjen på flukt.

Det er viktig at det internasjonale samfunnet ikke tolerer overgrep som dette. Russland må forstå demonstrativ maktbruk og konflikt svekker landets stilling internasjonalt. Vi må derfor forvente at den norske regjeringen tør å være tydelig i fordømmelsen av de russiske overgrepene mot Georgia.

Det er ikke minst grunn for Norge å være på vakt. Den russiske bjørnen sover ikke lenger, men viser tvert om en sterk vilje til rå maktutøvelse i forhold til en fri og selvstendig stat. ”Russlands angrep i Georgia viser at forestillingen om at Norge ikke har noen trusler på noen kanter er ufattelig naiv, det er ufattelig dårlig” Sier Kåre Willoch i Dagbladet 10.august 2008. I denne sammenheng kan det også være berettiget grunn til bekymring i forhold til den nedbyggingen av vårt eget forsvar vi har sett de siste årene. Dagens norske styrke på 5000 mann er blant annet en konsekvens av et endret fiendebilde etter murens fall 1989. Russlands militære angrep på Georgia bør dermed også være en forsvarspolitisk vekker fra naive forestillinger her til lands.