Zappa i Vilnius

zappa2.jpgKom tilbake i natt etter noen fine dager i Vilnius, Litauen. I denne gamle kulturbyen er det reist en statue av Frank Zappa, som jo var en av heltene da jeg vokste opp på 70-tallet. Hvem kan glemme slagere som Jewish Princess, Joes Garage og Baby Snakes? Itte je.

Zappa har i ettertiden fått både det ene og det andre oppkalt etter seg; to astroider, et gen, en manet, en mikrobe som foråsaker urinveisinnfeksjon, og en edderkopp.

Den fine Zappa-bysten er laget av billedhuggeren Konstantinas Bogdanas, som under den sovjetiske okkupasjonen var kjent for sine Lenin-statuer. Det er imponerende hvordan et folk etter 50 års hard okkupasjon kan inkludere og tilgi okkupantene. Dette ser vi som en trend i alle de tre baltiske landene, f.eks. Latvia, der den russiske delen av befolkningen får tilbud om å bli fullverdige Latviske statsborgere. Dette viser en romslighet, og en evne til å tilgi, som det bare er å bøye seg i støvet for. Etter å ha vært okkupert i 50 år av et aggressivt kommunistregime som har tatt alle grusomheter i bruk for å kontrollere hoder og hender i de okkuperte områdene, velger man å snu det andre kinnet til og å gå forsoningens vei. Det er imponerende.

Atomkraftverk? Hallo?

atom1.jpg
I det siste har dukket opp et kraftig hallelujah-kor for at Norge skal utvikle atomreaktorer basert på bruk av thorium. Først var det Fremskrittspartiet som frontet saken sterkest, men etterhvert har flere sluttet seg til. Nå sist også Arbeiderpartiet i Oppland. I Arbeiderpartiet har aldri miljøspørsmålene stått særlig sterkt, men det overrasket meg likevel en smule at de skulle hoppe på thorium-bølgen så ukritisk

-Det vil ta minst 20 år å utvikle teknologien som skal til for den første prototypen. Deretter vil det ta minst 20 år for å få den første reaktoren i drift.
-Det vil produseres radioaktivt avfall som må håndteres i 1000 år. Er det gaven vi ønsker å gi våre etterkommere?
-Forskningsprosjektet har en anslagsvis kostnad på rundt 5 milliarder kroner for å utvikle teknologien.
-I forhold til CO2-utslipp vil dette ikke ha noen effekt. Fullskala-anlegg for fangst og lagring av CO2 (CSS) er snart en realitet, og vil være ferdig lenge før kraftsosialismens våte drømmer om atomkraftverk er en realitet.

I tilfellet atomkraft føles det godt å være konservativ.

Det er den bergenske professoren Egil Lillestøl, ved Universitet der i norges mest regnfulle by, som sterkest har tatt til orde for at Norge må ta initiativet til finansiering, prosjektering og bygging av en prototype av en akseleratordrevet thoriumreaktor. En slik reaktor bruker en partikkelakselerator for å omdanne thorium til uran, som brukes som brensel i reaktoren. De totale kostnadene til et slikt prosjekt anslås til i overkant av formidable 500 millioner euro (!) Denne reaktortypen befinner seg foreløpig kun på planleggingsstadiet. Atomfysikeren Nils Bøhmer skriver på Bellonas hjemmesider:

«Selv om thoriumreaktorene produserer mindre langlivet radioaktivt avfall, produserer de likevel avfall som må håndteres i 1.000 år. Etter mer enn 50 år med atomkraft, er det fremdeles ingen land i verden i dag som har et deponi for langlivet radioaktivt avfall. Selv i Norge har vi ingen fullgod løsning for våre relativt små mengder med radioaktivt avfall, verken på kort eller lang sikt»

Vi skal altså lagre radioaktivt avfall i 1.000 år. Avfall som vi i dag ikke mestrer å lagre godt nok, selv i de små mengdene vi produserer i dag. Dette bør gi rom for sunn skepsis. Håndtering av radioaktivt materiale er en betydelig utfordring, og vår nære historie har vært brolagt med problemer og store og små uhell i så henseende. Er dette en gave vi ønsker å gi våre etterkommere?

Det er også verd å merke seg at det ellers så atomvennlige Institutt for Energiteknikk (IFE) har vist en heller lunken interesse for thoriumreaktorer. Selv optimisten Egil Lillestøl, regner med at det vil ta minst 20 år å utvikle teknologien. Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer sier det slik:

«For å løse klimaproblemet trenger vi løsninger som kan tas i bruk i alle land. Fornybar energi, mer effektiv bruk av energi og CO2-håndtering ved bruk av fossil energi er slike løsninger. Ifølge professor Lillestøl vil den første prototypen for thorium være klar først om cirka 20 år, og først etter dette kan vi snakke om en storskala-implementering. Med den klimasituasjonen verden står overfor, har vi ikke tid til å vente – det haster. Prototyper for CCS (fangst og lagring av CO2) er i ferd med å bli bygget nå, og fullskala-implementering vil være en realitet lenge før de første prototypene for thorium er på plass».

Jeg er med andre ord konservativt skeptisk til å satse på atomkraft i Norge, men lytter selvsagt til andres tanker om temaet. Hva mener du?

E6: Hvad Dælen nøler I efter?

i-bilen.jpg Da vi åpnet GD 16.02.07 kunne vi lese det igjen. Hovedferdselsåren gjennom Gudbrandsdalen hadde igjen krevet liv. Denne vinteren har ulykkene på europaveien stått i kø, og vår tålmodighet er nå slutt. Høyre arbeider for tryggere lokalsamfunn, og vi vil ikke lenger sitte med hjertet i halsen når venner, familie og arbeidskollegaer skal ferdes på veiene våre. E6 er i en forfatning langt under det en bør kunne kreve av en europavei og hovedferdselsåre. En kraftig oppgradering er helt nødvendig slik at vi kan ferdes trygt.

I arbeidet vårt med å utarbeide Lillehammer Høyres program foran kommunevalget 2007 har vi bla. hatt en fruktbar dialog med næringslivet i byen vår, og de vi har snakket med er temmelig samstemte: Utbedring av E6 er en svært viktig sak for å bedre handel, turist og industribyen Lillehammers rammebetingelser for å drive næring. Vi tror det er fornuftig å lytte til budskapet fra næringslivet, og på innbyggerne i distriktet vårt. De som ferdes på veiene våre daglig vet hva dette gjelder. Denne vinteren har det vært daglig avisstoff om ulykker langs E6., enten det er trailere som har kjørt av veien, eller kollisjoner med store personskader og ulykker som har krevet liv. Slik vil vi ikke ha det. Lillehammer Høyre vil arbeide for at utbedringen av E6 prioriteres nå.

Vi sier som Tordenskiold: Hva Dælen nøler I efter?

Høyre sier: Rens Mjøsa!

fisketur-haakonmeg.jpgHøyre har etterhvert, med tidligere miljøvernminister Børge Brende i spissen, blitt det ledende miljøpartiet i Norge. Selv om den internasjonale klimadebatten er viktig tar vi også det lokale miljøet på alvor. Etter innspill fra Lillehammer Høyre vedtok 10.02.07 årsmøtet i Oppland Høyre følgende i sitt program:

Oppland Høyre vil være en pådriver for rensing av Mjøsa.

På bildet ser du Haakon og meg i Strandebarmer’n vår på Mjøsa. I bakgrunnen ser du Vingnes, med huset der vi bor. Jeg er veldig glad for å få fronte politikken til et parti som vil arbeide aktivt for å rense opp for tungmetaller og bromerte flammehemmere i Norges største innsjø, slik at vi igjen trygt kan spise selvfisket fisk fra Mjøsa.

Hvordan skal vi gjøre Lillehammer til en enda bedre by å bo i?

eivind.jpgDet skal være lov å ha visjoner og tanker om hvordan byen vår skal utvikle seg, for den vet best hvor skoen trykker som har den på. Programarbeidet i Lillehammer Høyre pågår for fullt i disse dager, og som leder av programkomiteen utfordrer jeg bloggens trofaste lesere til å komme med sine friske innspill:
-Hvilke saker er viktigst for deg?
-Hvordan synes du Lillehammer kunne bli en enda bedre by å bo i?
-Hva brenner du for?

-Skateboardpark?
-En ny og bedre E6?
-Lillehammer sykehus?
-Få bukt med volden i Lillehammer sentrum?
-Regionsreformen?
-Oppussing av skolene?
-En forbedret kulturpolitikk?
-Bort med eiendomsskatten?
-Gondol fra Lilletorvet til Kanten?

Du skriver inn. Jeg noterer!