Kjære Kultursjef

Som mangeårig og ivrig bruker av Kulturhuset Banken, som amatørskuespiller, tilskuer, lokalpolitiker, som tidligere leder av Lillehammer Amatørteater, som kursholder i spikking for barn over hele landet, forfatter, illustratør og generelt over gjennomsnittet kulturinteressert, vil jeg gjerne anføre noen poeng jeg mener er relevante i den pågående diskusjonen om videreutvikling av Kulturhuset Banken.

Den Gamle Kineser klar for Hyrdinnen og Skorsteinsfeieren i Banken

La oss først begynne med selve festsalen. Det er en høytidsstund og en ære å få lov til å spille der, og dermed være en del av en stolt tradisjon som strekker seg tilbake til 1800-tallet og Lillehammer Dramatiske Selskap. Flere har sagt det før meg, men festsalen er en av de fineste teaterscenene i landet. Der er det virkelig inspirerende å få spille. Ikke minst for barn og unge. Ikke kødd med festsalen.

Når det gjelder såkalt Blackboks er det en god ide. Det er åpenbart at kulturskolen trenger bedre lokaler, og bør være med å definere innholdet i et eventuelt nybygg. I tillegg vil bedre øvingsrom / prøvescene for teater være en god ide. Jeg synes imidlertid ikke vi trenger en ny sal. Vi har jo Maihaugsalen, som er rustet opp og velegnet for større forestillinger.

Når dette er sagt bør et eventuelt nybygg åpne for en diskusjon om hva fremtidens kulturskole skal inneholde. Kulturskolen bør, etter min mening røske hodet ut av feleskrinet, og se utover den noe gammeldagse ideen om hva en kulturskole skal drive med. I dag er det med noen få hederlige unntak en musikkskole. Som åpenbare muligheter tenker jeg i første omgang på immateriell kulturarv og spesielt håndverk.

Et nytt og fremtidsrettet bygg vil åpne for nye muligheter, og bør romme både høvelbenker, verktøy og spikkeutstyr, tekstilavdeling også videre. Og et kjøkken der barn og unge kan sylte, safte, lage spekepølse og kål! Min erfaring er nemlig at Lillehammers barn er sulteforet på tradisjonelt, praktisk, håndverk. Som et eksempel på dette blir Ung Husflid på Maihaugen hvert år fulltegnet kjappere enn du kan stave Birken.

Jeg står i den forbindelse gjerne til disposisjon for å dele av mine erfaringer. Frivillige lag og foreninger som f.eks Husflidslaget og Lillehammer Amatørteater vil garantert kunne være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å løfte kulturblikket.

I tillegg måtte jo et skriveverksted for barn og unge være en fin måte å implementere Lillehammers nyslåtte UNESCO-status som litteraturby. Man kunne også sett for seg kunstnerboliger for gjestehåndverkere, forfattere, kulturbærere av forskjellige slag, som også kunne vært brukt i formidlingssammenheng.

Når det gjelder selve utformingen av en slik Black Box er vel det å anse som arkitektmat, men jeg vil dog anbefale å sterkt vurdere en løsning der vi kan utnytte dagens parkeringsareal til Blackboksen og heller gjemme bilene i en kjeller under det nye bygget. Da får vi både beholde det lille grøntanlegget OG vi får et flott torg i midten, som også vil kunne romme nye muligheter.

Kommunens politiske partier har i mange år hatt denne Blackboksen i sine programerklæringer. Men skal man få beveget seg over fra intensjon til handling må vi ha noe meningsfylt å fylle den med. Derfor disse tankene, hr. Kultursjef.

Venstre om?

På ski
#Mesnaelva #Lillehammer

Venstre har valgt å gå inn i regjeringen sammen med Høyre og Frp. De som kjenner meg vet at jeg tilhører miljø-Høyre, og derfor har jeg ingenting imot å gjøre regjeringens politikk litt grønnere. Snarere tvert imot. Å være konservativ for meg er også å forvalte vår felles naturarv på en måte som gjør at vi kan se en ny generasjon i øynene.
Venstre har fått gjennomslag for styrt avvikling av pelsdyrnæringen innen 2025. På høy tid.
At Lofoten og Vesterålen holdes fri for oljeleting stemte jeg i sin tid for på Høyres landsmøte da dette var oppe til debatt. Jeg tapte den avstemningen. Det er derfor ekstra gledelig å se at dette nå er en del av den nye regjeringsplattformen. Klokt og fremtidsrettet.
At den nye regjeringen fortsetter satsingen på miljøvennlig transport, og viderefører skattefordelene for elbil når det gjelder engangsavgift og merverdi i hele perioden, er strålende. På den måten kan vi faktisk nå 2025-målene.
Til slutt har jeg lyst til å trekke frem en lokal sukkerbit som Frp visstnok forhandlet frem: Kommunene har mulighet til å hente inn eiendomsskatt, men enkelte eier ikke magemål. Å begrense størrelsen på eiendomsskatten er derfor et klokt og sosialt forslag vi hilser velkommen.

#Metoo i lokalpolitikken

Arbeiderpartiets mektige nestleder Trond Giske blir i disse dager beskylt for seksuell trakassering over en lang tidsperiode. Enden på den visa blir nok at han må gå av. Om beskyldningene viser seg å være riktige blir det vanskelig for AP å gå til valg med en nestleder som bærer med seg en slik historikk. Spørsmålet er om han trekker Stenseng og Støre med seg i fallet? Det vil tiden vise.

Lokalpolitikken er ei heller skånet for trakassering og overtramp. Som gruppeleder har jeg opplevd å bli kontaktet av medrepresentanter for å stoppe trakassering. I et tilfelle var det en kvinnelig folkevalgt som over tid ble utsatt for omfattende uønsket «oppmerksomhet» blant annet gjennom tekstmeldinger. Slik jeg da ble forklart dette, var det i et stort omfang, og ble opplevd som svært ubehagelig for kvinnen det gjaldt. Jeg tok da dette straks opp med ordføreren, som tok et møte med den som drev på med dette. Tilbakemeldingen fra ordfører var etter møtet at vedkommende hadde tatt budskapet inn over seg, og lovet bot og bedring. Jeg forsikret meg etter dette, gjennom samtaler med den kvinnelige kommunestyrerepresentanten, om at den uønskede «oppmerksomheten» var avsluttet. Likevel satt jeg igjen med en ubehagelig følelse etter denne hendelsen.

Det finnes garantert mange slike saker i kommunestyrene rundt om i landet, og mye blir helt sikkert ikke tatt tak i. Ofte sukkes det over manglende rekruttering av kvinner til politiske verv, og det er selvsagt ikke slik at kommunestyresalen skal være «A Man’s World». Derfor et fint at historiene nå kommer frem, om det kan medvirke til at det blir enklere for kvinner å delta i politikken. Så får vi heller tåle at noen føler det litt ubehagelig underveis.

Busmo-Børre

I vår fikk jeg et morsomt illustrasjonsoppdrag. Jeg ble spurt av selveste Busmo-Børre, som jeg traff på en fest, om jeg ville illustrere boka hans «Førivæl’n». Selvsagt tok jeg dette ærefulle oppdraget.

Som sagt så gjort. Børre og jeg etablerte det lille forlaget «Kartongen forlag», Olav Brostrup Muller og Knut Korsæth skrev for og etterord, og nå er denne lille perlen av en bok å finne hos Lillehammers bokhandlere. «Førivæl’n» kan sterkt anbefales som jule- og nyttårsgave.

Elbilforeningens landsmøte til Lillehammer

Hva gjøres for å styrke elektrisk mobilitet i innlandet?

5-7 mai avholder Norsk elbilforening sitt landsmøte på Lillehammer. Mjøsen og omegn elbilforening ser frem til å være vertskap når foreningen, med sine 44 000 medlemmer, avvikler landmøte i vår del av landet.

Tidligere var elbil noe som først og fremst var stort i de største byene. I vår region manglet vi ladeinfrastruktur og bilene hadde kort rekkevidde. Slik er det ikke lenger. Denne sommeren vil en med aller fleste nyere modeller av elbil kunne kjøre over fjellet til Bergen eller Trondheim, med et par hurtigladestopp underveis. Nå popper ladestasjonene opp langs hovedferdselsårene, og det er ingen sak å kjøre utslippsfritt med senkede skuldre, uten frykt for å gå strømtomme. Likevel er det fremdeles en vei å gå for å legge optimalt til rette for elbil i Hedmark og Oppland. Det gjelder både parkering og lading. En viktig del av landsmøtet til Norsk elbilforening blir derfor en paneldebatt der vi har utfordret ordførerne på Hamar, Gjøvik og Lillehammer (Dette såkalte innlandet), til å fortelle om hva DE gjør for å legge til rette for elektrisk mobilitet i sine byer.