Elektrisk skifte i innlandet?

Det blir ikke mer rock’n roll enn Mjøsen og omegn @elbilforeningen #elbil #klareforlandsmøte #electricboogie

Andelen og nybilsalget av elbil er merkelig nok lavere i Hedmark og Oppland enn i resten av landet. I våre fylker var det ved årsskiftet en elbilandel på 1,7%, mot for eksempel Hordaland der hele 9,2% av bilparken er elbiler.

HVORFOR ER DET SLIK?

En viktig grunn for å kjøre elbil er gjerne at man er opptatt av miljø- og klima, men økonomi og komfort er også gode grunner for å velge elektrisk mobilitet. En elbil koster rundt 1-2 kroner pr. mil i drivstoffkostnader. Da er det ekstra hyggelig å lese kontoutskriften hver måned.

SÅ HVORFOR KJØRER DA IKKE FLERE I VÅR REGION EL-BIL?

Elbilen er spesielt godt egnet for vinterklimaet Innlandet. Den starter enkelt i kulda. Overgangen fra en dieselbil med en motor full av bevegelige deler til en elbil er en teknologisk månelanding i Hedmark og Oppland. Dette er noe av bakgrunnen for at en bilverkstedeier i HA 11.april meldte at «Om trenden med elbil fortsetter vil behovet for verksteder halveres i fremtiden». Det er rett og slett mindre tull med elbil. Her er det også betydelige summer å spare.

ER VI REDDE FOR Å TENKE NYTT?

Elbilene gjør jobben med å kutte utslippene. Dersom alle biler som selges er elektriske i 2025 vil den totale andelen elbiler utgjøre omtrent 40 prosent. Med en million elbiler kutter Norge to millioner tonn CO2 i året. Valget vi gjør når vi velger elbil fremfor en fossilbil, er vårt alles bidrag til det grønne skiftet. Vårt fremste forskningsmiljø på området, Transportøkonomisk institutt, er klare på at en overgang til elbil er den mest effektive måten å kutte klimautslippene på. Elbilen er klimapolitikkens lavthengende frukt!

VIKTIG Å TENKE KLIMA OGSÅ I VÅR REGION

Mjøsen og omegn elbilforening vil samarbeide med kommunene i vår region om et løft for å få fart på elmotoren i Innlandet, og vi er allerede i dialog med flere kommuner om gode tiltak og tilrettelegging for lademuligheter. Elbilforeningen vil hjelpe kommunene i en felles dugnad for å nå klimamålene. Mjøsen og omegn elbilforening har en ambisjon om at innlandet skal bli Norges ledende elbil-region og lede an i det grønne skiftet. For fremtiden er elektrisk!

Bilavgifter på Høyres landsmøte 2018

I skrivende stund diskuteres bilavgifter på Høyres landsmøte. Jeg er ikke der, men kjenner at det klør litt akkurat nå, for her skulle jeg gjerne vært med. Før jeg går inn på selve saken kan det være greit å ha lest hva som står i Høyres program:

Som de fleste er kjent med ble det lagt gale opplysninger til grunn for beregning av utslipp i forbindelse med typegodkjenning av importerte biler. Dette har ført til at forurensende biler har fått en lavere avgift enn regelverket skulle tilsi og at staten har tapt 9 milliarder i inntekter. Derfor har avgiftene på forurensende biler i snitt gått ned fra 150 000 kroner til 90 000 kroner de siste årene.

Forslaget fra regjeringen er derfor ikke annet enn en korreksjon som retter opp differansen mellom typegodkjenningstall og virkelige tall for utslipp. I tillegg er vedtaket i tråd med Høyres partiprogram.

Skal Norge nå målsettingen om å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 slik Stortinget har vedtatt, må vi tørre å ta noen grep for å vri transportsektoren i en mer miljø- og klimavennlig retning. Da må et minimum være at avgifter på nye biler baserer seg på virkelige utslippstall.

Skal vi få til et virkelig grønt skifte, må avgiftene dessuten økes gradvis slik Høyre har slått fast i sitt partiprogram. For et konservativt parti som Høyre handler denne saken nettopp om det som er kjernen i konservatismen, nemlig å forandre for å bevare.

Jeg ønsker Høyres landsmøte en god debatt!

Etablering av elektrisk persontransport på Mjøsa

I Mjøsområdet, og mellom Mjøsbyene, er det et betydelig felles arbeidsmarked som er i vekst. Arbeidstakere og studenter reiser hver dag mellom byene i et stort antall. Transporten mellom Mjøsbyene er i stor grad overlatt til privatbilen.
Å begrense utslipp gjennom å redusere privatbilisme er et effektivt virkemiddel for å nå de nasjonale klimamålene, der Stortinget har vedtatt å kutte klimagassutslippene med 40 % frem mot 2030.

Etablering av elektrisk persontransport på Mjøsa vil ikke bare være et viktig og fremtidsrettet bidrag i arbeidet med å kutte utslipp her i vår del av landet, men vil kunne bli et signalprosjekt som vil kunne implementeres andre steder. Med dagens teknologi er det flere muligheter. Å finne den beste og mest fremtidsrettede løsningen vil være en del av det forarbeidet som må gjøres.

Vi er kjent med at det arbeides med et El-ferjeprosjekt mellom Hamar og Gjøvik, og vi mener det er avgjørende at Lillehammer melder seg på i dette arbeidet slik at prosjektet kan bidra til å knytte alle Mjøsbyene sammen, og at Lillehammer blir med. I førstkommende Kommunestyremøte vil jeg derfor foreslå følgende vedtak i form av en interpellasjon:

1. Lillehammer kommune vil arbeide for å aktivt støtte utvikling og etablering av elektrisk persontransport på Mjøsa.
2. Lillehammer kommunestyre ber ordfører om å ta kontakt med sine kollegaer i Hamar, Gjøvik og Ringsaker for å sondere mulighetene for etablering av elektrisk persontransport på Mjøsa mellom Mjøsbyene.

Kjære Kultursjef

Som mangeårig og ivrig bruker av Kulturhuset Banken, som amatørskuespiller, tilskuer, lokalpolitiker, som tidligere leder av Lillehammer Amatørteater, som kursholder i spikking for barn over hele landet, forfatter, illustratør og generelt over gjennomsnittet kulturinteressert, vil jeg gjerne anføre noen poeng jeg mener er relevante i den pågående diskusjonen om videreutvikling av Kulturhuset Banken.

Den Gamle Kineser klar for Hyrdinnen og Skorsteinsfeieren i Banken

La oss først begynne med selve festsalen. Det er en høytidsstund og en ære å få lov til å spille der, og dermed være en del av en stolt tradisjon som strekker seg tilbake til 1800-tallet og Lillehammer Dramatiske Selskap. Flere har sagt det før meg, men festsalen er en av de fineste teaterscenene i landet. Der er det virkelig inspirerende å få spille. Ikke minst for barn og unge. Ikke kødd med festsalen.

Når det gjelder såkalt Blackboks er det en god ide. Det er åpenbart at kulturskolen trenger bedre lokaler, og bør være med å definere innholdet i et eventuelt nybygg. I tillegg vil bedre øvingsrom / prøvescene for teater være en god ide. Jeg synes imidlertid ikke vi trenger en ny sal. Vi har jo Maihaugsalen, som er rustet opp og velegnet for større forestillinger.

Når dette er sagt bør et eventuelt nybygg åpne for en diskusjon om hva fremtidens kulturskole skal inneholde. Kulturskolen bør, etter min mening røske hodet ut av feleskrinet, og se utover den noe gammeldagse ideen om hva en kulturskole skal drive med. I dag er det med noen få hederlige unntak en musikkskole. Som åpenbare muligheter tenker jeg i første omgang på immateriell kulturarv og spesielt håndverk.

Et nytt og fremtidsrettet bygg vil åpne for nye muligheter, og bør romme både høvelbenker, verktøy og spikkeutstyr, tekstilavdeling også videre. Og et kjøkken der barn og unge kan sylte, safte, lage spekepølse og kål! Min erfaring er nemlig at Lillehammers barn er sulteforet på tradisjonelt, praktisk, håndverk. Som et eksempel på dette blir Ung Husflid på Maihaugen hvert år fulltegnet kjappere enn du kan stave Birken.

Jeg står i den forbindelse gjerne til disposisjon for å dele av mine erfaringer. Frivillige lag og foreninger som f.eks Husflidslaget og Lillehammer Amatørteater vil garantert kunne være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å løfte kulturblikket.

I tillegg måtte jo et skriveverksted for barn og unge være en fin måte å implementere Lillehammers nyslåtte UNESCO-status som litteraturby. Man kunne også sett for seg kunstnerboliger for gjestehåndverkere, forfattere, kulturbærere av forskjellige slag, som også kunne vært brukt i formidlingssammenheng.

Når det gjelder selve utformingen av en slik Black Box er vel det å anse som arkitektmat, men jeg vil dog anbefale å sterkt vurdere en løsning der vi kan utnytte dagens parkeringsareal til Blackboksen og heller gjemme bilene i en kjeller under det nye bygget. Da får vi både beholde det lille grøntanlegget OG vi får et flott torg i midten, som også vil kunne romme nye muligheter.

Kommunens politiske partier har i mange år hatt denne Blackboksen i sine programerklæringer. Men skal man få beveget seg over fra intensjon til handling må vi ha noe meningsfylt å fylle den med. Derfor disse tankene, hr. Kultursjef.

Venstre om?

På ski
#Mesnaelva #Lillehammer

Venstre har valgt å gå inn i regjeringen sammen med Høyre og Frp. De som kjenner meg vet at jeg tilhører miljø-Høyre, og derfor har jeg ingenting imot å gjøre regjeringens politikk litt grønnere. Snarere tvert imot. Å være konservativ for meg er også å forvalte vår felles naturarv på en måte som gjør at vi kan se en ny generasjon i øynene.
Venstre har fått gjennomslag for styrt avvikling av pelsdyrnæringen innen 2025. På høy tid.
At Lofoten og Vesterålen holdes fri for oljeleting stemte jeg i sin tid for på Høyres landsmøte da dette var oppe til debatt. Jeg tapte den avstemningen. Det er derfor ekstra gledelig å se at dette nå er en del av den nye regjeringsplattformen. Klokt og fremtidsrettet.
At den nye regjeringen fortsetter satsingen på miljøvennlig transport, og viderefører skattefordelene for elbil når det gjelder engangsavgift og merverdi i hele perioden, er strålende. På den måten kan vi faktisk nå 2025-målene.
Til slutt har jeg lyst til å trekke frem en lokal sukkerbit som Frp visstnok forhandlet frem: Kommunene har mulighet til å hente inn eiendomsskatt, men enkelte eier ikke magemål. Å begrense størrelsen på eiendomsskatten er derfor et klokt og sosialt forslag vi hilser velkommen.